PANIKK: Folk panikksolgte aksjer på børser verden over. Wall Street opplevde sin verste dag siden 2011, og Oslo børs startet med blodrødetall. Oslo børs hentet seg inn igjen på slutten av dagen. Nesten halvparten ble hentet inn på under en halvtime og var ned 1,7 prosent klokka 16. Foto: AFP PHOTO / Bryan R. Smith
PANIKK: Folk panikksolgte aksjer på børser verden over. Wall Street opplevde sin verste dag siden 2011, og Oslo børs startet med blodrødetall. Oslo børs hentet seg inn igjen på slutten av dagen. Nesten halvparten ble hentet inn på under en halvtime og var ned 1,7 prosent klokka 16. Foto: AFP PHOTO / Bryan R. SmithVis mer

Den blodrøde handelsdagen. Kraftig fall på Oslo Børs

Nå frykter ekspertene renteoppgang.

(Dagbladet): Oslo Børs falt kraftig tirsdag og endte ned hele 2,27 prosent. Iløpet av tirsdagen lå det an til å falle med mer enn 3 prosent, men hovedindeksen hentet seg noe inn til et fall på 2,27 prosent til 784,79 poeng.

Selv om det endte betydelig bedre enn det så ut til å gjøre, er det den verste dagen på Oslo Børs siden 27. juni 2016, ifølge E24.

Etter blodrøde tall på Oslo Børs tirsdag, startet Wall Street i minus da den åpnet 15.30 norsk tid, men Dow Jones hentet seg minutter seinere inn igjen og gikk svakt i pluss. Det førte til at Oslo Børs hentet inn nesten halvparten av fallet på under en halvtime, og var ved stengetid klokka 16 ned 1,7 prosent.

Analytikerne Dagbladet har snakket med, mener alle fallet er midlertidig, men ikke over.

Vent med å kjøpe

- Jeg ville ikke kjøpt nå, men ventet en stund til, fordi det trolig blir lavere. Samtidig kan dette fallet være et varsel om at man snart er ferdig med den store oppgangsperioden som har vært veldig lang og stabil, sier sjefstrateg i Sparebank 1, Peter Hermanrud, til Dagbladet.

For folk flest som ikke handler i aksjer, er det en ting å frykte, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er at rentene skal stige. En renteøkning betyr frykt for at økonomien skal svekke seg, sier han. Igjen betyr det dårlige vilkår for lånende nordmenn.

- Renteoppgang kommer

Flere peker på renteoppgangen i USA på nyåret som en trigger for det globale børsfallet denne uka. Det kommer blant annet som følge av økt lønnsvekst og manglende arbeidskraft, som gjør inflasjonsfrykten større.

Olav Chen, senior porteføljeforvalter i Storebrand, tror også Norge vil se en renteoppgang dette året. Det blir i så fall første gang siden 2011.

FONDSFORVALTER: Olav Chen. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix
FONDSFORVALTER: Olav Chen. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix Vis mer

- Vi ser renteheving i USA og det er forventet renteheving i Norge og Sverige seinere i høst, men det vil ikke komme som noe sjokk. Det er en iboende mekanisme i penge- og rentepolitikken at man gir gass når det går dårlig og bremser når det går bra, sier Chen, og legger til at han tror Donald Trumps skattereform står for noe av renteutviklingen i USA, som stimulerer markedet i en fase der økonomien går bra, sier han til Dagbladet.

CNN spekulerer på om Donald Trumps skattereform kan ha skylda for nedgangen. De skriver blant annet at investererens gode utbytte fører til at renta må hevnes raskere for å bekjempe inflasjonen.

Chen skrev i markedsrapporten for februar at skattereformen vil løfte vekstutsiktene i USA. I et innlegg på Storebrands nettside om dagens børsfall skriver han at bedre økonomiske nøkkeltall fra USA utløste disse reaksjonene, fordi USA har fått den høyeste lønnsveksten siden 2009.

- Markedet forventer da at prisveksten stiger, noe som igjen fører med seg høyere renter som truer inntjeningen hos de børsnoterte selskapene, skriver han.

- Økt risiko

Mandag opplevde Wall Street sin verste dag siden 2011. På industriindeksen Dow Jones var fallet det største siden 2008. Fallet forplantet seg også for fullt i Asia og Europa. Når amerikanske børser stuper, følger verden etter.

- Bør man være bekymret?

- Man skal være litt. Sannsynligvis går det over, men det er økt risiko. Plutselig kan noe skje og ting forandrer seg litt. Ved finanskrisen i 2008 hadde man et par-tre stygge børsfall. Ved det tredje fallet, ble markedet hentet inn av virkeligheten, sier Hermanrud i Sparebank 1.

Lang oppgang

Analytikerne kaller denne ukas utvikling for en korreksjon etter meget lang og stabil oppgang.

-Aksjemarkedet har gått oppover de siste 14 månedene, som har vært den lengste oppgangen i nyere tid. Sånn sett er det ingen overraskelse at det snur. Det som kan ha bidratt til nedgangen er renteoppgangen i USA. Arbeidsmarkedet går bra: Ledigheten er lav og lønnsveksten ser ut til å tilta, sier Chen og fortsetter:

- De siste to åra har det blitt diskutert hvorfor lønnsveksten ikke øker når arbeidsledigheten er så lav. Det kan ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over, forklarer Chen.

Chen tror at nedgangen vil vare i noen dager før det tar seg opp igjen.

- Veksten er så pass bra at aksjeselskapene vil fortsette å levere god inntjening at jeg tror ikke at det er starten på den store nedturen. Selv om det faller tilbake nå, har markedet steget så pass bra at vi er bare tilbake på november/desembernivå, sier han.

Dramatisk for fondssparere

I fjor kjøpte privatpersoner andeler i aksjefond og andre fond for over 20 milliarder kroner. Privatpersoners fondskjøp skjer i aksjefond, rentefond eller fond som kombinerer dem. I fjor havnet halvparten i rentefond, mens den andre halvdelen ble likt fordelt mellom de andre to. Ved utgangen av året hadde norske personkunder snaut 235 milliarder kroner i fond.

- Aksjefondsverdiene går kraftig ned. For dem som sparer, er jo dette relativt dramatisk, sier Hermanrud.

Kan påvirke Norge

Aksjekursene sank både i Europa og Asia i kjølvannet av kraftige børsfall i USA. Den utløsende årsaken var frykt for høyere amerikanske renter.

Når rentene stiger i USA, kan det påvirke situasjonen også i andre deler av verden - blant annet i Norge.

Økonomiprofessor Ola Grytten sier til NTB at vi kan få en renteheving tidligere enn Norges Bank har anslått som følge av det som skjer i USA. ​

Skulle styringsrenta bli liggende uendret, kan norske boliglånsrenter likevel stige hvis rentene øker i andre land. Grunnen er at norske banker kan bli tvunget til å betale høyere renter for penger de låner i de internasjonale markedene.

- Både flytende og faste bankrenter i Norge kan øke, sier Grytten til byrået.