OVERLEVDE PÅ BLADER: - Hun ville ikke si så mye, bare at hun flyktet uten noen eiendeler med sine to barn og at hun så flere naboer bli drept, forteller Marit Sørheim i Caritas om Mery, (t. v. med oransje halskjede) som hun nylig traff i hungersnødrammede Sør-Sudan. Foto: Marit Sørheim
OVERLEVDE PÅ BLADER: - Hun ville ikke si så mye, bare at hun flyktet uten noen eiendeler med sine to barn og at hun så flere naboer bli drept, forteller Marit Sørheim i Caritas om Mery, (t. v. med oransje halskjede) som hun nylig traff i hungersnødrammede Sør-Sudan. Foto: Marit SørheimVis mer

Hungersnød og en million akutt underernærte barn i Sør-Sudan

«Den brente jords taktikk»: Mery flyktet i panikk fra krigen og hungersnøden i Sør-Sudan

- Målrettede angrep og massakrer på sivile, sier Caritas. Utenriksminister Børge Brende vil ha våpenembargo og straffetiltak.

Nøyaktig hva som skjedde da Mery flyktet fra den hungersnødrammede delstaten Unity i Sør-Sudan, vet ikke Marit Sørheim i hjelpeorganisasjonen Caritas Norge.

- Hun ville ikke si mye, bare at hun flyktet uten noen eiendeler med sine to barn og at hun så flere naboer bli drept. Det var et angrep mot den lille landsbyen der hun bodde, der alle flyktet i panikk, forteller Sørheim til Dagbladet.

Før dette hadde Merys mann blitt drept i kamp for opprørsstyrkene mot president Salva Kiir Mayardits regjeringsstyrker.

«Den brente jords taktikk»

Knappe seks år etter at det kristne Sør-Sudan rev seg løs fra det muslimske nord og dannet verdens yngste nasjon, er landet rammet av krig, tørke og hungersnød.

Borgerkrigen brøt ut i 2013, etter at president Salva Kiir Mayardit fra dinka-stammen sparket visepresident Riek Machar fra nuer-stammen.

Marit Sørheim, som er nødhjelpansvarlig i Caritas Norge, kom denne uka hjem fra en reise til landet.

- Det er helt målrettede angrep og massakrer på sivile. Sivilbefolkningen er direkte mål for krigshandlingene i noe som beskrives som en etnisk rensing, sier Sørheim.

Hun holder begge sider ansvarlige for overgrepene mot sivile.

Brende vil ha våpenembargo

Nå ber den nødhjelpsanvarlige i Caritas om at Norge og verdenssamfunnet må gripe inn mot de krigførende partene.

Hun får støtte i dette av utenriksminister Børge Brende.

- Norge har lenge ment at FNs sikkerhetsråd må innføre målrettede økonomiske sanksjoner mot dem som hindrer fredsprosessen. Innføring av et våpenembargo er også langt på overtid. Norge er tilsluttet EUs embargo mot Sør-Sudan, men vi trenger et verdensomspennende forbud for å stanse våpenstrømmen, sier Brende til Dagbladet.

- Overlevde på blader

Marit Sørheim forteller at Mery er en av mange tusen ofre for «den brente jords taktikk».

- De ulike væpnede gruppene tenker at hvis de brenner avlingene og jager vekk sivilbefolkningen, så vil ikke nye grupper som kommer til området ha noen de kan få støtte fra, sier Sørheim.

Hun traff Mery i byen Yirol i Unitys nabo-delstat Lakes, hvor Caritas driver nødhjelpsarbeid. Der har hun og andre flyktninger fra krigen søkt tilflukt.

Men også i Lakes er situasjonen prekær.

TILBAKE FRA SØR-SUDAN: Marit Sørheim, Caritas Vis mer

- Verken lokalbefolkningen eller de fordrevne har noe igjen å spise. Jeg traff folk som sulter, og som forteller at de har klart seg på blader og villfrukter lenge, og det finnes ikke mat på markedet, forteller Sørheim til Dagbladet.

Foreløpig er det bare i Unity det offisielt er erklært hungersnød, som ifølge FN har rammet 100.000 mennesker.

- Menneskeskapt

Tallene FNs nødhjelpssjef Stephen O'Brien nylig gikk ut med, gir et enda mer skremmende bilde.

I begynnelsen av mars sa O'Brien at mer enn 7,5 millioner av Sør-Sudans innbyggere trenger hjelp, at mer enn en million barn antas å være akutt underernært og at 270.000 av dem risikerer å dø hvis de ikke hjelpes raskt.

Både O'Brien og Marit Sørheim er klare på at nøden i landet er menneskeskapt.

Ifølge Sørheim begår begge sider i konflikten overgrep mot sivilbefolkningen.

Hun nevner en fersk undersøkelse som viste at 73 prosent av de døde i Mayiendit-fylket i Unity - hvor det i februar ble erklært hungersnød - døde av krigshandlinger.

- Vanskelig i regntida

Hjelpearbeidet er svært komplisert, både fordi de krigførende nekter hjelpeorganisasjonene tilgang, og fordi infrastrukturen er så dårlig.

Ifølge Sørheim er FN-organisasjonen World Food Programme (WFP) avhengig av flydropp for å få levert mat til de vanskeligst tilgjengelige områdene.

Selv om noe av årsaken til krisen er tørke, blir det paradoksalt nok enda vanskeligere å distribuere maten når regntida begynner i april. Grunnen er at veiene ikke er asfalterte og blir uframkommelige.

- Den perioden som kommer nå blir ekstra vanskelig, fordi store deler av landet blir utilgjengelig, sier Sørheim.

Vil ha målrettede sanksjoner

Hun oppfordrer folk til å støtte Caritas og andre som skaffer de sultende mat i Sør-Sudan, slik at ikke krisen skal bli så alvorlig som FNs humanitære sjef Stephen O'Brien har advart om.

På lengre sikt er det viktigste å tvinge de krigførende til å slutte med sine overgrep mot sivilbefolkningen.

- Det er viktig at det internasjonale samfunnet setter foten ned. Det vi håper er at FNs sikkerhetsråd innfører målrettede sanksjoner og en våpenembargo.

Med «målrettede sanksjoner» mener hun straffetiltak mot enkeltpersoner i regjeringsapparatet og blant opprørerne, som å nekte dem innreise og fryse deres eiendeler utenfor Sør-Sudan.

Norge, USA og Storbritannia

Sørheim synes den såkalte troikaen som framforhandlet den brutte fredsavtalen i 2015 - Norge, USA og Storbritannia - bør gå fremst i å sette i verk internasjonale sanksjoner.

I neste uke skal hun ha møter med Utenriksdepartementet om situasjonen i Sør-Sudan.

- Vi støtter at Norge nå gir klar beskjed til myndighetene i Sør-Sudan at de nå må gå tilbake til fredsavtalen og gjennomføre den.

Sørheim forteller at det meste av landet nå er trukket inn i krigshandlingene mellom regjeringsstyrker lojale til president Salva Kiir Mayardit og opprørerne, som domineres av en utbrytergruppe fra regjeringspartiet Det sudanske folks frigjøringsbevegelse (SPLM).

Landets kornkammer rammet

- Det som er nytt nå er at den sørlige delen av landet, som er Sør-Sudans kornkammer, er involvert i krigen. Folk der må flykte, og markene blir brent, sier Sørheim.

I tillegg er deler av landet rammet av tørke.

Nå er håpet at regntida som begynner i april vil gi avlinger som kan høstes i juli. Derfor deler Caritas ut såkorn og redskaper i sine programområder i delstaten Lakes, i tillegg til mat.

- Norge gir 135 millioner kroner til akutte humanitære behov i Sør-Sudan i 2017, og vi vil se på en ytterligere økning. Midlene kanaliseres gjennom de norske organisasjonene som jobber i Sør-Sudan, FN og andre internasjonale organisasjoner, sier Brende på spørsmål fra Dagbladet om hva Norge vil gjøre for å lindre hungerskatastrofen i Sør-Sudan.