Den brutale overmakta

Obiora-saken kaster fortsatt skygger over norsk politi, skriver Trude Ringheim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DA RIKSADVOKATEN HENLA Obiora-saken, skjedde det fredag 21. desember, den siste, hypertravle arbeidsdagen før jul. Riksadvokat Tor-Aksel Busch konkluderte med at det ikke er «tilstrekkelig bevisgrunnlag for å konstatere at maktbruken under pågripelsen, verken i de enkelte ledd eller samlet, var ulovlig i straffelovens forstand». Det blir ingen straffesak mot politibetjentene som med voldsomt og vedvarende makt forårsaket Eugene Eijke Obioras død.

Det som hendte rystet oss: 7. september 2006, klokka 1300 gikk Obiora inn på Østbyen servicekontor i Trondheim. Den norsknigerianske faren var fortvilet og maste om penger for å kjøpe presang til sønnen som fylte 12 år akkurat denne dagen. Og til mat i et tomt kjøleskap. En drøy time senere var han død.

DA OBIORAS SØNN som nå er 13 år, fikk nyheten om Riksadvokatens henleggelse, hadde han allerede pakket kofferten. Han sto med flybilletten i hånda. Dagen etter reiste 13-åringen til Nigeria for å besøke familien sin. Han reiste til farens mamma og søsken. Turen er en del av guttens sorgprosess. Det ble hans oppgave å bringe det uforståelige budskapet til farmor og resten av familien. De reagerte med målløshet, så med sinne og frustrasjon, forteller Elvis Nwosu, representant for Obiora-familien, som har reist med gutten til Nigeria.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer