Den brutale overmakta

Obiora-saken kaster fortsatt skygger over norsk politi, skriver Trude Ringheim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA RIKSADVOKATEN HENLA Obiora-saken, skjedde det fredag 21. desember, den siste, hypertravle arbeidsdagen før jul. Riksadvokat Tor-Aksel Busch konkluderte med at det ikke er «tilstrekkelig bevisgrunnlag for å konstatere at maktbruken under pågripelsen, verken i de enkelte ledd eller samlet, var ulovlig i straffelovens forstand». Det blir ingen straffesak mot politibetjentene som med voldsomt og vedvarende makt forårsaket Eugene Eijke Obioras død.

Det som hendte rystet oss: 7. september 2006, klokka 1300 gikk Obiora inn på Østbyen servicekontor i Trondheim. Den norsknigerianske faren var fortvilet og maste om penger for å kjøpe presang til sønnen som fylte 12 år akkurat denne dagen. Og til mat i et tomt kjøleskap. En drøy time senere var han død.

DA OBIORAS SØNN som nå er 13 år, fikk nyheten om Riksadvokatens henleggelse, hadde han allerede pakket kofferten. Han sto med flybilletten i hånda. Dagen etter reiste 13-åringen til Nigeria for å besøke familien sin. Han reiste til farens mamma og søsken. Turen er en del av guttens sorgprosess. Det ble hans oppgave å bringe det uforståelige budskapet til farmor og resten av familien. De reagerte med målløshet, så med sinne og frustrasjon, forteller Elvis Nwosu, representant for Obiora-familien, som har reist med gutten til Nigeria.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor ble så henleggelsen klar akkurat da julestria gikk over i julefri? Var det et helt tilfeldig tidspunkt? Det er det vanskelig å tro. Lå det muligens i det påfallende tidspunktet et ønske og en mediestrategi om at den betente saken skulle forsvinne med 2007-året? Det er vanskelig å ikke lure på det. Taust blir det likevel ikke. Familien har varslet sivilt søksmål. Riksadvokatens konklusjon vekker sterke reaksjoner. I dag arrangeres demonstrasjoner i Oslo, Bergen, Kristiansand og Fredrikstad. Til uka blir det markering i Trondheim.

2007 VIL BLI HUSKET for ambulanseskandalen i Sofienbergparken. Bak de sterke reaksjonene mot ambulansesjåførene som forlot det blødende voldsofferet Ali Farah, lå Obiora-saken som et vondt bakteppe. Sviket mot Ali har tross alt fått et godt utfall. Ali våknet fra koma og kan leke med den lille datteren sin og smile til samboer Kohinoor. Eugene Obiora får aldri tatt med sønnen sin til England på fotballkamp slik han planla.

På fotografiet av Obiora med studentlue og rødt slips smiler en ung, stolt mann. Eugene var eldst av ti søsken, den yngste er nå 22 år. På telefonen fra Nigeria sier Elvis Nwosu at det er vanskelig for nordmenn å forstå hva det innebærer av sorg og tap for en familie i Afrika når en sønn dør på en så tragisk måte, så langt borte. Eugene var familiens håp, eldstegutten som dro til et forjettet land langt nord og fikk NTNU-utdanning. Obioras far døde av slag da sønnen kom hjem i ei kiste i 2006.

SPESIALENHETEN for politisaker hadde Obiora-saken på sitt bord i nærmere 300 dager. Det framstår fortsatt som at granskerne ga politifolkene spesialbehandling. TV2 brakte nyheten om at spesialetterforskeren som hadde ansvar for avhørene, var en tidligere kollega av de mistenkte. Familiens bistandsadvokat Abid Q. Raja krevde tiltale mot tre av de fire involverte politibetjentene. Han kritiserte Spesialenheten for selektiv bevisvurdering. Seks vitner har antydet at politiet på nytt tok kvelertak på Obiora utenfor sosialkontoret. Vitner forteller at Obiora ropte «Please don’t kill me» mens han lå nede i håndjern med politifolkene over seg. De sier han gjorde mer motstand fordi politiet brukte mer makt.

Til Klassekampen sier høyesterettsadvokat Tor Erling Staff etter Riksadvokatens henleggelse, at det virker som politimennene har sluppet unna med «en relativt lav margin bevismessig». Enhver vurdering har, igjen, gått politiets vei. Staff har representert de etterlatte til Tomasz Wacko og Tonny Askevold. Begge døde av politiets halsgrep, i 2003 og i 1990. Sakene førte ikke fram.

JUSTISMINISTER STORBERGET lover evaluering av Spesialenheten i 2008. Advokat Raja mener Riksadvokatens med sin frikjennelse reduserer intellektet til politifolkene. De kunne altså ikke skjønne at det å sitte oppå en person så lenge kunne føre til at han døde. Derimot fryktet mange vitner det. Advokaten kaller beslutningen en skremmende maktdemonstrasjon.

Henleggelsen gir mange innvandrere en følelse av avmakt. Mange nordmenn med minoritetsbakgrunn, reagerer sterkt, med frustrasjon og mistillit på håndteringen av Obiora-saken. Mange unge med minoritetsbakgrunn føler seg trakassert av politiet. I 2007 økte politiskepsisen i Norge. Det bør bekymre både Storberget og Riksadvokaten.

FOLK FLEST FORSTÅR at politiet må bruke makt i noen situasjoner. For at maktbruken ved pågripelser skal være lovlig, må det være «nødvendig og ikke framstå som utilbørlig ut fra den konkrete situasjonen», slik Riksadvokaten påpeker i sitt sammendrag. Voldsbruken mot Obiora framstår fortsatt som uberettiget og uforholdsmessig brutal. Høvdingsønnen fra Afrika var ingen kriminell og kunne ikke ansees som farlig. Obiora-saken er en verkebyll. En skamplett. Den gnager oss. Derfor blir vi ikke ferdige med den. At fire, sterke politimenn tar livet av en blakk, fortvilet mann på et offentlig kontor, uten at det får konsekvenser, strider mot vår rettsoppfatning. Vi misliker at det er ett sett med regler for vanlige folk, og et eget system for politifolk, der de kan slippe unna uten å stå til ansvar for sine handlinger. Det virker fortsatt ikke som tilfeldig at det var en svart mann som ble drept.