Ingen bør misunne Erna Solberg akkurat nå. Hun mangler det meste. Velgere, støttespillere, framtidsutsikter, vinnersaker, alliansepartnere og en klar strategi. Til og med arvtakere. Det hun ikke mangler er mektige motstandere og konkurrenter.

De siste meningsmålingene reflekterer dette. De er nedslående. Internt i Høyre gir tillitsvalgte seg imellom uttrykk for sterk frustrasjon. Først og fremst på grunn av partiets situasjon. Men frustrasjon vil alltid ramme partiets ledelse. I medgang løftes ledere opp på suksessens kraftige bølger, i motgang gisper de etter luft i virvelstrømmene. Slik er politikkens og livets jernlov.

Men Høyre-lederen har nerver av stål og tykk hud. Hun gleder seg sikkert til dagens landsmøtetale. Hun blåser av sutring, avfeier intern strid om lederskapet og går på samme hva hun støter på. Til tross for motgang på meningsmålingene har Erna Solberg ambisjon om å bli statsminister i en borgerlig regjering. Hvordan den skal se ut, vet hun ikke ennå. Men enten det blir en mindretallsregjering av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, eller en tilsvarende av Høyre og Fremskrittspartiet, mener hun Høyre vil ha en nøkkelrolle som et slags sentrum eller tyngdepunkt på borgerlig side. Forutsetningen er at de borgerlige partiene får flertall på Stortinget og at Høyre får så stor oppslutning at de har noe å slå i bordet med i eventuelle regjeringsforhandlinger. Med meningsmålinger på mellom 10 og 12 prosent ser det mildt sagt vanskelig ut. Men det utrolige er at det ser ut som om Erna har en plan. Hvis man ser riktig nøye etter.