Den døde revolusjonen

Ingen militærparader vil i dag være å se på Den røde plass i Moskva. Ingen statsledere vil ta imot folkets velregisserte hyllest fra taket på Lenin-mausoleet. President Boris Jeltsin har erklært 7. november som dagen for forsoning og nasjonalt samhold, selv om kommunistene ganske sikkert vil demonstrere sin misnøye. Og i mausoleets kjeller ligger Lenin fortsatt på utstilling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men i dag er mausoleet stengt. Det er fredag og Lenin skal ha sin ukentlige overhaling. Og utpå våren skal han antakelig senkes ned i kjemikalier noen uker - for at han skal kunne vises fram til nysgjerrige også i framtida. De russiske vitenskapsmennene har lyktes bedre i å konservere liket enn å ta vare på revolusjonens idealer.

  • En begivenhet med større virkninger for dette århundret er det likevel vanskelig å finne. Uroen i Russland i 1917, først og fremst februarrevolusjonen, bidro til å trekke USA med i 1. verdenskrig, en krig som igjen la grunnlaget for Amerikas makt. Frykten for at den diktatoriske ideologien skulle smitte fra Sovjetunionen til det øvrige Europa, ga støtet til den kalde krigen etter 2. verdenskrig - for å nevne noen åpenbare konsekvenser. Men også revolusjonens idealer har hatt internasjonale virkninger.
  • I Izvestia påpekte Russlands tidligere Israel-ambassadør, Aleksander Bovin, at de positive fruktene i første rekke havnet utenfor Russland: I Vesten ble makthaverne skremt av revolusjonen i Russland, og for å hindre at noe liknende skulle skje hos dem, gjennomførte de en rekke sosiale reformer. Åttetimersdagen, pensjonsretten, feriepenger og utdanning for alle, var paroler også i den russiske revolusjon, men de ble virkelighet i Vesten. Russland satt igjen med mangel på alt, unntatt slagord, planer om hvordan virkeligheten burde være og sensur.
  • I dagens Russland er det som om selv drømmen om sosiale rettigheter er eksportert. I flere yrker har man opprettholdt den sovjetiske arbeidsøkten på 24 timer og to dager fri, lønningene mangler ikke bare enhver regulering, de mangler ofte fullstendig. Landet er fjernere fra sosial likhet enn noen gang, og med noen få rike og de mange fattige likner det mer på India enn på en europeisk velferdsstat.
  • Likevel bør vi ikke glemme det russerne husker: For bare et par tiår siden var Russland en form for velferdsstat, det er den sosiale tryggheten, ikke sensuren og maktmisbruket kommunistene og deres sympatisører lengter tilbake til. Heller ikke må vi lukke øynene for den arven bolsjevikene har etterlatt seg - som ikke bare er av det onde.
  • Bolsjevikene var også opplysningsmenn, og et av deres prosjekter, nemlig å lære alle å lese og skrive, og gi dem anledning til utdannelse, ble gjennomført - selv om man ikke fikk noe videre å lese, og selv om utdannelsen var strengt regulert av staten. Videre ble samfunnet både industrialisert og modernisert. Dette er imidlertid en mildest talt tvetydig bragd: Det skjedde ved å gå tilbake til slavesamfunnet og opprette arbeidsleirer.
  • Men en del av arven er høyst levende, også i dag. Bolsjevikpartiet var den første mafiaen i Russland. Det bærer alle kjennetegn på organisert kriminalitet: En lukket krets med opptaksritualer som har all makt, helt utenfor loven. Selv om bolsjevikene i realiteten regjerte Sovjetunionen, er partiet ikke nevnt i grunnloven. Og denne siden ved bolsjevikpartiet er høyst levende i dag, ikke bare utenfor de offisielle sirkler.
  • Boris Berezkovskij heter en av Russlands aller rikeste menn. Han har blant annet eierinteresser i Aeroflot, der Jeltsins svigersønn er direktør, og inntil for et par dager siden var han medlem av det nasjonale sikkerhetsråd. Nå er han sparket, noe som blir utlagt som om han er i ferd med å rydde opp i den uhellige alliansen mellom pengemakt og politisk makt. Kanskje det - eller kanskje han fortsetter det spillet han er så flink i: å bytte allianser, slik at andre splittes og han selv holder seg ved makten.
  • Slik sett fortsetter intrigene i Kremls korridorer - med den store forskjellen at det ikke følger arrestasjoner i deres kjølvann. Både vi og russerne kan dessuten lese om det i avisene. Så om Lenins lik er godt bevart, er han steindød 80 år etter revolusjonen.