Den dypeste grunn

Varmt og hjertelig velkommen til Sierra Leone: Blodet flyter igjen i gatene i hovedstaden Freetown, og britiske styrker evakuerer europeiske statsborgere. Rundt 500 medlemmer av FNs fredsbevarende styrker er tatt til fange av banditter med blodige hender, som før kalte seg opprørere og nå er med i regjeringen. FN-styrken på 8500 soldater står hjelpeløs og kan ikke gjøre noe annet enn å trekke seg tilbake fra farlige områder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kan FN tåle flere nederlag i Afrika?

Forsterkninger fra Bangladesh, India og Jordan står klare til å øke styrken til 11000 fredsvoktere, FNs største noen sinne. Men så langt har bare Bangladesh flytransport for sine, fordi USA har lovt dem skyss.

  • Mange setter igjen sitt håp til Nigeria. Den nigerianskledede ECOMOG-styrken forlot Sierra Leone tirsdag og overlot ansvaret til FN. Straks var den blodige galskapen i gang igjen. Nigerianerne var nok temmelig hardhendte. Men de fikk slutt på en åtte år lang og grusom borgerkrig. I gatene i Freetown kom frykten tilbake da de dro. FN er nok bra i fred, men opprørerne vil ikke ha fred, sa folk som hadde opplevd bandittenes skrekkvelde. Bandittene kjenner nigerianerne, og de spøker ikke med dem, lød gjengs oppfatning.
  • Men det er ikke sikkert Nigeria vil tilbake, for hjemme i Nigeria hadde ikke fredsoppdraget folkelig støtte. Da president Olusegun Obasanjo ble demokratisk valgt i fjor, lovte han å trekke ut styrken fra Sierra Leone. Vestafrikanske ledere møttes i Nigeria tirsdag og lovte da å vurdere alle muligheter, også militære. Kanskje er de villige til å hjelpe FN igjen. Forsvarsministrene skal møtes 17. mai for å vurdere det.
  • Graham Greene, som var på post for britene i Sierra Leone fra 1941 til 1943, skrev romanen «Den dypeste grunn» fra 40-åras dorske og nærmest pittoreskt forfalne Freetown. Hovedpersonen Scobie virrer rundt i varme, støv, fluer, utskeielser og fyll, mens han plages av dårlig samvittighet fordi han har vært utro mot den bortreiste kona. Skyldfølelsen er den dypeste grunn til at han ikke bukker under, som så mange utlendinger har gjort på den slags «onde» steder.
  • Seinere har Freetown og store deler av Vest-Afrika falt ned på den dypeste grunn i mer vertikal forstand. Det er en verden der forholdene bedre kan skildres av Dante Alighieri enn av utviklingsøkonomene. Dantes trinnvise helvete ligger tilsynelatende i Vest-Afrika, et av jordas mest fruktbare strøk, som man snarere skulle likne med Edens hage. Ved inngangen til dette århundret ser ingen pine og elendighet ut til å være så ille at man ikke kan synke ned til noe verre.
  • Urskogene hogges ned, og jorda forringes av utpiningsjordbruk, mens befolkningsveksten og folkestrømmen til byene er større enn noe annet sted på jorda. Derfor vokser slumområdene rekordraskt. Fattigdom, arbeidsløshet, endemiske sjukdommer fra malaria til aids, kriminalitet og etnisk strid om ytterst små og få goder har revet samfunnene i filler. De rundt 4,5 millioner innbyggerne i Sierra Leone hadde en gjennomsnittlig levealder på 37 år og ei årsinntekt på 1500 kroner, sist noen forsøkte å regne på det i 1997.
  • Den politiske nedturen i Sierra Leone hadde begynt lenge før kuppet i 1992. Men det var da Foday Sankoh og hans Revolusjonære forente front, dagens banditter, kom inn på krigsskueplassen. I en pause i kampene i 1996 ble Ahmad Tejan Kabbah valgt til president. Men han ble avsatt i et kupp året etter av en annen krigsherre, Johnny Paul Koroma. I 1998 gjeninnsatte nigerianske styrker Kabbah, og i 1999 tvang de fram en fredsavtale med Kabbah, Sankoh og Koroma. Det er denne fredsavtalen FN nå skal håndheve.
  • Hengemyra der FN står fast med begge beina, er kort og vanvittig oppsummert av en vestlig ambassadør midt på 90-tallet: En brutal 27-årig kaptein herjer i halvparten eller mindre av de indre områdene. Utenfor dette har to ulike hærer fra borgerkrigen i nabolandet Liberia slått seg sammen med en opprørshær fra Sierra Leone. Offiserer fra regjeringshæren har hoppet av og slått seg sammen med misfornøyde landsbyhøvdinger. Og uavhengige væpnede bander driver plyndring på egen hånd.
  • Nå står FN på den dypeste grunn, men ingen rike land med velutrustede styrker melder seg. Neste stopp er Kongo.