Den evige medløper

Krigsforbryteren Albert Speer inngår i en bred populærkultur over hele Europa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ALBERT SPEER dukker stadig opp i bøker og filmer, han facinerer alle som kommer i hans vei, også nå, snart 25 år etter sin død. Vi så ham nylig i filmen «Der Untergang» som Hitlers krigsminister på besøk i Fører-bunkeren. Hans bøker om den rolle han spilte under naziregimet beveget lesere i de fleste europeiske land. Han ble den anstendige mellom bøller i Det tredje rike. Han ble «edelnazisten» som også tyskerne trengte etter krigen: Når en så dannet mann som ham kunne bli nazist, er det vel ikke så rart at «vi andre kunne bli det». Han var en mann tysk middelklasse kunne dele skylden med. I hans forsvar under krigsforbryterdomstolen i Nüremberg og hans utallige tekster, intervjuer og samtaler etterat han slapp ut av fengselet i 1966 bygde opp under bildet av en deltaker som erkjente en viss skyld og som på det grunnlag også søkte en forklaring. Mange falt for hans avmålte selvpisking.

MEN ANDRE så Speer som «symbolfigur for politisk peseudo-utsoning», for å si det med den britiske historikeren Hugh Trevor-Roper. Debatten har rast siden slutten av 1960-åra. I Norge framsto han som en vennlig fjell-traver i solveggen i Jotunheimen, som han besøkte i 1971. Men Magne Skodvin, vår fremste okkupasjonshistoriker på den tida, ville ikke treffe ham fordi det han hadde å fortelle var legender og ren manipulasjon. De som traff ham kunne nok la seg rive med av hans sjarmerende åpenhet som kunne etterlate inntrykk av en mann som fortjente respekt. Men så seint som i mars i år ble Speer-myten drøftet og punktert av professor Bernt Hagtvet i Fredrik Skavlans tv-program «Først & sist»: Speer var en løgner som icenesatte sin egen legende. At han ikke ble dømt til døden av tribunalet, innebærer en av de store urettferdigheter under oppgjøret etter 2. verdenskrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NÅ FÅR HAGTVET støtte fra en av de store Speer-kjennerne i Tyskland, journalisten og historikeren Joachim Fest, som så sent som i Skavlan-programmet fikk det glatte lag av Hagtvet for sin Speer-biografi fra 1999. Hagtvet mener den bygger opp under anstendighetsmyten. Etter Speers død i 1981 har unge historikere gått dypere ned i arkivene og funnet nytt materiale som forteller om den aktive forbryteren Albert Speer, som slett ikke sto så fjernt fra Holocaust som han selv bedyret, som utnyttet fordrivelsen av jøder fra Berlin til å berike seg og som bevisst brukte slavearbeidere i rustningsindustrien. Nye opplysninger forteller om en Speer som ansikt til ansikt med protesterende slavearbeidere, lot dem meie ned med maskingevær.

DENNE SPEER må også Joachim Fest nå vedkjenne seg. Han var for mild i biografien. Nå foreligger på Damm forlag «De umulige spørsmålene - samtaler med Albert Speer». Boka har fått etterord av professor Hagtvet, der han oppsummerer de aller siste funn fra Speer-forskningen. Også de bygger opp under det bildet som historikeren Matthias Schmidt ga av Speer allerede i 1981 og som bekreftes av en annen Speer-biograf Gitta Sereny: Speer var aldri den helten han framsto som. Han var en krigsforbryter like stor som de som ble dømt til døden, en «bornert idealist som stilte seg til tjenste for enhver overlegen kraft», - et ekte eksempel på den evige medløper.