Den falne profet

Jakten på Osama bin Laden fortsetter, men hvor er det blitt av den muslimske revolusjonen han skulle sette i gang?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI HUSKER ALLE tv- og avisbildene i dagene etter terrorangrepet mot USA den 11. september. I Pakistan og flere andre muslimske land marsjerte oppglødde demonstranter med bilder av Osama bin Laden. Han var mannen som hadde tatt et oppgjør med det forhatte USA og som kjempet islams hellige krig. Spesielt var støttedemonstrasjonene mange i Peshawar-området i Pakistan, nær grensa mot Afghanistan.

I dag går få eller ingen demonstranter og roper Osama bin Ladens navn i Peshawars gater. I Pakistans basarer har bildene av ham stort sett blitt borte. Mens bin Laden kjemper for å overleve, gjør ikke tilhengerne hans noe som helst for å støtte ham.

«Osama bin Laden feilvurderte framfor alt sine tilhengere. Fanatismens soldater vendte ham ryggen da det gjaldt. Midt i nederlaget mistet han sin karisma og sin martyrglorie,» skriver den kjente kommentatoren Carsten Jensen i den danske avisa Politiken.

DET ER ET TANKEKORS at muslimske grupper ikke har reist seg til støtt e for den jagede bin Laden. De fryktede terroraksjonene som skulle ha til hensikt å tvinge USA til å gi opp jakten, har også uteblitt, i hvert fall foreløpig.

Osama bin Laden har i flere år forsøkt å framstå som en islamsk hellig kriger som har tatt kampen opp mot det vantro Amerika. Hans religiøse fatwa om at det var legitimt å drepe amerikanere verden over, enten de var soldater eller sivile, slo godt an i ekstreme islamske miljøer. Osama bin Laden hadde som mål både å kaste amerikanske soldater ut av sitt hjemland Saudi-Arabia og å styrte det USA-vennlige saudiske kongehuset. En verdensomspennende islamsk vekkelsesbølge, gjennomført ved hjelp av jihad, hellig krig, var det overordnede målet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TROLIG ER al-Qaida-nettverket til bin Laden intakt i store deler av verden. Tusenvis av sovende agenter har neppe gitt opp den hellige krigen, så ingen må tro at terrortrusselen er over. Men noen massemobilisering av muslimer i Osama bin Ladens navn vil vi ikke oppleve. Kanskje var det helle r aldri noen grunn til å vente eller frykte noe slikt. For var de egentlig så mange, tilhengerne?

Fra sine baser i Afghanistan har Osama bin Laden med jevne og ujevne mellomrom sendt ut sine budskap til verdens muslimer de siste åra. Spørsmålet er imidlertid hvor mye han selv har bidratt til oppmerksomheten. Trolig har vestlige myndigheter og vestlige medier gjort mye av jobben for ham.

VESTEN HAR ALLTID trengt en «superterrorist», enten det har vært Abu Nidal, «Sjakalen», Moamar Gadhafi eller Ahmed Jibril. Etter bombeattentatene mot USAs ambassader i Kenya og Tanzania i 1998, tok Osama bin Laden helt over denne rollen. Plutselig var det han som var roten til all ondskap i verden, og hans navn som ble satt i forbindelse med de fleste terroraksjoner. Alt tyder på at al-Qaida-nettverket spiller en viktig rolle når det gjelder global terror, men bin Laden har nok fått en tilsynelatende langt viktigere rolle enn hva tilfellet er. Fremdeles er det heller ikke klart om bin Laden sitter p å toppen og organiserer al-Qaida, om det er flere ledere, eller om nettverket er relativt løst sammensatt. Uansett har den ensidige fokuseringen på bin Laden hatt sin tilsiktede virkning ikke minst i massemediene. For personfokusering er viktig.

HVORFOR HAR SÅ bin Ladens tilhengere vendt ham ryggen? Svarene kan være mange, men noe er trolig åpenbart. Innsatsen til al-Qaida-soldatene i Afghanistan de siste ukene har ikke vært mye å skryte av, verken militært, religiøst eller ideologisk. Bin Ladens budskap var at hans fotsoldater var villige til å dø i den hellige krigen mot de vantro amerikanerne. Da USA med hjelp av afghanske fotsoldater først begynte å bombe, stakk de al-Qaida soldatene som overlevde av, med halen mellom beina. For en ihuga muslimsk fundamentalist i Egypt, Jemen eller Saudi-Arabia er det ikke mye heroisk over slikt. For dem som så Osama bin Laden i hans hittil siste videoopptak fra første halvdel av desember, var heller ikke det mye å la seg inspirere av. Mannen som skulle være et slags islamsk svar på Che Guevara, framsto som mager, sliten og pjuskete.

Som merkevare har Osama bin Laden i øyeblikket liten verdi.