Den farlige pornoen

KrF vil sensurere alt som smaker av erotikk og pornografi. Men når det kommer til radio, må de gi tapt. Heldigvis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HER I NORGE

har vi en lov som forbyr visning av forrående kjønnslig omgang. Det betyr at ei gruppe Narvesen-ansatte hver måned går gjennom utenlandske pornoblader og limer en liten svart firkant over det de måtte finne «støtende». Når man spør sjefen deres, Ståle Sørlie, om hva som er støtende, vil han ikke si annet enn at de følger norsk lov. Men går man til norsk lov, er man straks innestengt i en sirkelforklaring. Den ulne lovteksten lyder: «Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående (...).

HVA ER STØTENDE?

Det endrer seg som kjent i takt med tida. Men i Norge anno 2004 har det lille nisjepartiet KrF definisjonsmakt over begrep som støtende og forrående. Og Bondeviks parti synes ikke det er grunn til å forandre lovteksten, snarere tvert imot. Mens ytringsfrihetskommisjonen foreslo en oppmyking av pornolovgivningen, har KrF fått gjennomslag for at sladden skal bestå.

MEN KRF VIL MER

enn det. De vil ha kontroll over de bildene vi mennesker skaper inne i hodene våre. Derfor går flere KrF-politikere i vranglås med tanke på at Petre nå skal lage erotisk radioteater som skal sendes lørdag morgen. Skuespillerne er riktignok fullt påkledd, men tenk på alle de stygge bildene som skal lysbildeframkalles på lytternes netthinne! «Jeg er redd for at dette kan føre til en ufarliggjøring av pornografien, som i virkeligheten er et stort og alvorlig problem,» sier Geir Magnus Nyborg i Familie og medier, tidligere Kristelig kringkastingslag, til VG. «Dette høres fryktelig vulgært ut. Det er da nok sexpress mot unge i dag. Programmet bør rett og slett tas av plakaten,» mener KrF-kvinnenes leder Rigmor Kofoed-Larsen.

MEN DET ER

ikke nødvendigvis slik at samfunnet vil ta skade av at pornografi ble ufarliggjort. I dag har vi den paradoksale situasjon at vi knapt kan snu oss uten å se lettkledde kvinner lyse fra aviser, ukeblader og boards. Samfunnet er gjennomseksualisert, og musikkbransjen henter stadig næring fra den skitne pornografien. Og pornografien selv opprettholder sin kraft ved å være ulovlig og hemmelig. Eller som kjønnsforsker Wenke Mühleisen sa det da hun vitnet i rettssaken om Aktuell Rapport: «Pornografien lever av den lugubre fascinasjonen som oppstår når noe er ulovlig. Ved å fjerne sensuren går vi fra pornografi til representasjon av seksualitet.» Mühleisen mener at i stedet for å skyve bildene bort i den skitne kroken av bevisstheten, burde vi hente dem fram i lyset og foreta en kulturell vurdering. Da ville vi se et større mangfold av seksualitet som både ble diskutert, kritisert og anmeldt i åpne fora.

FOR KRF

må dette selvsagt framstå som en umulig tanke. Så gjenstår det å se om NRK-sjef John G. Bernander har baller nok til å sende de erotiske radiosignalene til lytternes hjerner.