Den fattige kjøper

De store internasjonale selskapene satser på å produsere for de svære markedene i utviklingsland

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAR DU OGSÅ ofte lurt på hvem som handler i virkelig dyre og eksklusive butikker? De er jo alltid tomme. I storbyenes paradegater ligger de på rekke, Cucci, Chanel, Versace, Prada og Salvatore Ferragamo. Inne i dem er aldri en kunde å se. Hvem vet, kanskje de tjener så godt på et sjeldent salg at det holder med en kunde i uka. Den omvendte tankegangen er gjeldende hos de store internasjonale konsumvare-produsentene. Klarer du å få solgt en vare i millionvis, er det ikke så farlig om fortjenesten pr. stykk er lav. Verdens fattige er det nye markedet. Da snakker vi ikke om folk som sulter, men de som har lite grann penger å bruke. De er i Kina, India, Brasil, Mexico og i Russland.

DE SOM REGNER på slikt, mener at markedet for forbruksvarer i utviklingsland kommer til å øke dobbelt så fort som markedet i allerede utviklede land de kommende fire åra. Om femten å vil Kina stå for en tredjedel av alt kjøttforbruk i verden og India vil ta unna tjue prosent av all melk. Ikke rart at alle som vil tjene penger, nå sikter seg inn på forbrukere med mindre penger. Det går gjetord om den indiske mobilprodusenten som greide å produsere og selge mobiler for en tier stykket. Den ble solgt i millioner.-  Det er rundt 6 milliarder mennesker i verden, i størstedelen av dette selskapets historie har vår strategi bare vært rettet mot milliarden på toppen av den økonomiske pyramiden, sier Clayton Daley, sjeføkonom hos vaskemiddelprodusenten Procter & Gamble.

DETTE FIRMAET HAR gjennomført det som i alle år har vært enhver tannbørste-produsents drøm: Hvis alle kinesere kjøpte en... Men det er ikke tannbørster, det er med papirbleier det kinesiske markedet skal vinnes. En prototyp er laget, med elastiske kanter og mykt for. Prisen skal ikke være mer enn drøy femtiøring, det samme som et egg koster i Kina.I en artikkel i Financial Times forteller Procter & Gambles teknologisjef om hvordan firmaets forskere nå undersøker dagligliv i utviklingsland for å komme opp med produkter som er ønskelige, brukbare og framfor alt billige nok. Eksempelvis har forskerne tatt for seg tannpuss-frekvensen i Venezuela, klesvasking i Russland og bruken av damebind i Mexico.

NÅR DET GJELDER sistnevnte, fant selskapets folk ut at kvinner med lav inntekt i Mexico ofte hadde lange arbeidsreiser, dårlig tilgang til toaletter og ikke råd til å skifte bind mer enn et par ganger om dagen. Svaret ble en billigvariant med et innslag av kamille-ekstrakt for mer langvarig bruk. I Kina var problemet at folk ikke vil ha papirbleier, de tror ungene blir hjulbeinte og sterile av dem. Det blir i hvert fall mye avfall.