«Den femte begravelsen var verst»

Øistein, Eirik og Håvard mistet fem kamerater i russebilulykken på Flisa 3. mai. Nå prøver de å komme seg videre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi savner dem utrolig mye. Særlig de særegne egenskapene til hver enkelt. Vi merker så inderlig at de er borte, sier Eirik Bjørnstad.

Guttene har nettopp tatt artium og står foran en ny epoke i livet. Sommerferien skulle vært ei gledens tid hvor hele kameratgjengen var sammen en siste gang før de begynte i militæret eller på utdanning. I stedet ble det en sommer som vil merke dem for livet.

Russetreff

Russen fra Åsnes videregående skole hadde vært på russetreff på Elverum da ulykken inntraff tidlig om morgenen 3. mai. Russebilen med navnet «Hellraiser» havnet i grøfta på riksvei 20 mellom Flisa og Elverum. Bilen ble overtent umiddelbart. Årsaken til ulykken er fortsatt uklar. Fire av guttene mistet livet på stedet. De tre andre ble brakt til Ullevål og Haukeland sykehus med brudd og kraftige brannskader.

Øistein Rustad er en av de to som overlevde ulykken. Etter å ha ligget over en måned på Ullevål og Hedmark sentralsykehus med bekkenbrudd, er han på beina igjen ved hjelp av krykker. Han innrømmer at han ennå ikke helt har skjønt det som har skjedd.

Vonde drømmer

- Jeg grubler mye på hva som egentlig skjedde, spesielt fordi jeg ikke kan huske noen ting. Det eneste jeg husker er en masse flammer, sier Øistein. Flammene dukker stadig opp i drømmene hans.

- Noen ganger bråvåkner jeg og svetten sildrer. Særlig på sykehuset drømte jeg om en stor skogbrann.

Den andre gutten som overlevde, husker mer av ulykken, men minnene er for sterke til at han vil snakke om dem.

Begravelser

Sjåføren av bilen, Martin Dahl Guldhaug, kjempet for livet i over en måned ved Haukeland sykehus, men måtte til slutt gi tapt.

- Det var tøft å gå i de fire første begravelsene, men den femte var verst. Etter denne fikk jeg en skikkelig reaksjon og bare grein og grein. Alle trodde at han skulle overleve, sier Eirik Bjørnstad. Han skulle selv vært med ulykkesbilen, men valgte å reise hjem tidligere på kvelden for å spare seg til landstreffet på Lillehammer neste dag.

Guttene ser på hverandre. Øynene deres er alvorlige.

Øistein var også med under Martins begravelse.

- Fordi jeg lå på sykehuset under begravelsene til de andre, følte jeg at jeg fikk alle begravelsene på en gang, forteller Øistein.

I tida etter ulykken har kameratene vært mye sammen.

- Jeg føler at jeg alltid må ha folk rundt meg, så det er bra at vi er så mye sammen, sier Eirik. Han har akkurat vært på Roskildefestivalen sammen med to andre kamerater.

- Rolf Erik og Martin skulle også ha vært med, legger han til. Rolf Erik Ryen var Eiriks bestekamerat, og under begravelsen holdt Eirik en selvskrevet tale. - Det var det tøffeste jeg noen gang har gjort, men det føltes bra etterpå, sier han. I talen beskrev han alle gode minner de hadde sammen.

- Det er vanskelig å tenke at vi aldri kommer til å dele noen nye minner, sier Eirik.

MINNER: Øistein Rustad, Eirik Bjørnstad og Håvard Tegelsrud sitter igjen med et stort savn etter at fem av deres kamerater omkom i den tragiske russebilulykken på Flisa 3. mai. Øystein går fortsatt med krykker etter ulykken.