Den flerkulturelle utfordring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Rett før det gamle året tonet ut, kunne Dagsavisen melde at butikken A-møbler på Alnabru nekter en ung muslimsk kvinne å bære skaut i arbeidstida. Den offisielle begrunnelsen ligger i at butikken har kleskode for de ansatte, men saken er allerede brakt inn for klagenemnda for likestilling. Den slo for to år siden fast at det er i strid med likestillingsloven å forby bruk av hodeplagg.
  • Dagen etter, på nyttårsaften, kunne den samme avisa fortelle at Peter Batta i Huseiernes Landsforbund vil kvotere inn nordmenn i borettslag. Inspirert av den danske integreringsministeren Bertil Haarder foreslår Batta at nordmenn skal komme først i køen om det blir ledig plass i et borettslag med mer enn 50 prosent innvandrere. Battas offisielle begrunnelse er at tiltaket vil styrke integreringen.
  • Ikke uventet møtte forslaget umiddelbart sterk motstand fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering, som mener forslaget kan sammenliknes med apartheid. Det er sterke ord, som vi ikke uten videre vil slutte oss til. Men det er åpenbart at vi beveger oss ut i farlig terreng dersom tilgangen til boliger skal bli avhengig av hudfarge og ferdighet, noe som ligger i Battas definisjon av innvandrer: en utlending som kommer fra et land utenfor Europa, og som ikke kan det norske språket.
  • De to utspillene kan ikke ses isolert. Begge vitner om en tiltakende opplevelse av at «nordmenn» står mot «utlendinger», begge springer ut fra en vilje til å assimilere, ikke integrere innvandrere i et felles storsamfunn - og vi har mistanke om at det bak begge forslagene mer skjuler seg omsorg for pengepungen enn for menneskene det dreier seg om.
  • Til NRK sa administrerende direktør Anniken Aaseth i A-møbler at tvisten om skautet har med salg å gjøre, og det er nærliggende å anta at direktøren i Huseiernes Landsforening frykter nedgang i prisene i boligområder som kan oppfattes som gettoer.
  • Paradoksalt nok vil imidlertid begge utspillene på lengre sikt kunne bidra til en avklaring og opprydning i nordmenns forhold til innvandrere. De åpner for en debatt i det offentlige rom der holdninger blir luftet og argumenter prøvd. En åpen debatt er første forutsetning for at et moderne flerkulturelt samfunn kan fungere.