GÅR MOT SLUTTEN: Muammar Kadhafi er ennå ikke tatt, men opprørerne kommer stadig nærmere. Foto: REUTERS
GÅR MOT SLUTTEN: Muammar Kadhafi er ennå ikke tatt, men opprørerne kommer stadig nærmere. Foto: REUTERSVis mer

Den forførende villmannen

Gjennomført uberegnelig og eneveldig har Muammar Kadhafi styrt Libya i lange 42 år, mens han som en villmann i verdenspolitikken stadig har skiftet venner og fiender.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vendingene har vært brå i det politiske livet til Muammar Kadhafi: Han var æresgjest hos president Nicolas Sarkozy i Elysée-palasset i Paris i desember 2007, og nå lider han et ydmykende nederlag i Tripoli, forlatt av nesten alle. Attpåtil var det Sarkozy som innledet begynnelsen til slutten ved å sende franske krigsfly inn over Libya 19. februar.
 
Kadhafi har vært som en vill kamel, snart venn, snart fiende med alle han har møtt.
 
Tiltrekningskraft
Som 27 år gammel kaptein ledet han et vellykket og ublodig kupp mot kong Idris 1. i september i 1969. Tre år etterpå utnevnte han seg til oberst, flere stjerner ville han ikke ha. Men han var en militær levemann. Han likte fine uniformer i litt italiensk snitt, blanke sko og moteriktige solbriller. Sveisen var også tidsriktig, med stort, krøllete hår.
 
De kvinnene han tok imot på besøk i sitt telt, sier han hadde «skremmende tiltrekningskraft». Han ville være både forfører og kvinneforkjemper og satte opp den kjente kvinnelige livgarden, som noen kaller «Amazonene».
 
«Veiviseren»
Politisk har Kadhafi vært uberegnelig i alle år. Han tok opp den panarabiske arven etter president Gamal Abdel Nasser i Egypt, som døde i 1970. Kadhafi utropte en føderasjon av Libya, Egypt og Syria, men de to andre landene ville ikke delta. Han var en sterk støttespiller for palestinerne og like sterk fiende av Israel. Men etter tur kom han på kant med de arabiske regjeringene. De andre fant ham for egenrådig og uberegnelig.
 
Beduinsønnen trakk seg tilbake fra statsstyret og forsøkte seg som ideolog og filosof med «Den Grønne Boka» i 1975, hvor han ville finne en tredje vei mellom kapitalisme og kommunisme. Han fant et «folkedemokrati», med røtter i arabisk nasjonalisme og islamsk sosialisme, der folket «styrte direkte». Kadhafi sa fra seg alle verv og kalte seg bare folkets «veiviser». Derfor kunne han under opprøret si at han ikke hadde noe verv å gå av fra. Han skapte et politisk regime nesten uten institusjoner, men samlet samtidig så godt som all makt i egne hender og hos sin nære familie og venner. Utøvelsen av makt var ganske uoversiktlig.
 
Bomber
Utover 1970- og 1980-tallet ble Kadhafi regnet som en viktig bakspiller for all verdens væpnede opprørs- og terrorist-grupper, fra palestinske grupper til IRA i Nord-Irland og opprørere i Tsjad, Liberia og Sierra Leone. Etter ei bombe på et diskotek i Berlin som drepte og skadet soldater fra USA bombet president Ronald Reagan Libya i 1986. Reagans bomber drepte den tre år gamle adoptivdattera til Kadhafi, Hanna.
 
Kadhafi fikk skylda for å ha sprengt et passasjerfly i lufta over Lockerbie i Skottland i 1989 med 270 omkomne. En libysk etterretningsoffiser ble dømt til 27 års fengsel. Kadhafi var da en politisk paria.
 
Afrikas «kongenes konge»
Muammar Kadhafi hadde blandet seg inn i en langvarig borgerkrig i nabolandet Tsjad i 1973, på grunn av en grensetvist mellom de to land som først ble løst i 1994. På 1990-tallet kastet han seg over Afrika med rundhåndet bistand. Han ville skape Afrikas Forente Stater. I 2009 ble han valgt til leder i Den Afrikanske Unionen. Da ba den gamle revolusjonære om å bli kalt «de gamle afrikanske kongenes konge».
 
Sluke kameler
Kadhafi snodde seg tilbake til «det gode selskapet» ved å sluke noen politiske kameler. Han ga opp sine planer om kjernefysiske og kjemiske våpen i 2003. I 2007 løslot han seks sjukepleiere og leger, fem bulgarere og en palestiner, som var dødsdømt i Libya for å ha smittet pasienter med HIV. For dette fikk han flere avtaler med Frankrike og et besøk hos Sarkozy. I 2008 opprettet han et stort fond for å betale erstatning til de pårørende av ofrene fra Berlin og Lockerbie.
 
Den snodige Kadhafi dyrket sitt opphav som beduin ved å ta imot gjester i telt og ta med seg teltene til utlandet. I september 2009 besøkte han FN og så veldig fram til å tale til verden. Men det endte i full fiasko, i skandale, der han i en time rablet i vei og budskapet «gikk tapt i oversettelsen». Bare Kadhafi synes å forstå Kadhafis taler.
 
Og nå er det slutt for en utslitt, vill kamel.