Den første høsten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Stortinget har tatt juleferie etter behandlingen av et budsjettopplegg fra den første regjering med flertall i parlamentet siden Kåre Willoch tok Kristelig Folkeparti og Senterpartiet inn i sin Høyre-regjering i 1983. Årets budsjettbehandling har vært svært forskjellig fra prosessen slik den har artet seg siden den utvidete Willoch-regjeringen mistet flertallet etter valget i 1985.
  • I tolv år, fram til budsjettreformen i 1997 forhandlet regjeringen med ulike budsjettpartnere om hver enkelt budsjettpost. Det var et eldorado for lobbyister og interessegrupper som fant partier for sine hjertesaker. Partiene i opposisjon tilbød seg å stemme for noen av regjeringens hjertesaker i bytte for regjeringspartienes støtte til presteutdanning, friskoler eller andre angivelig underfinansierte formål. Det var en kostbar virksomhet som altfor ofte måtte reverseres i salderingsproposisjonen.
  • Etter budsjettreformen måtte regjeringen finne en partner som var villig til å ta medansvar for total-opplegget. Det ga oss de nattlige budsjettforhandlingene der skrytetemaet ble hvor mange milliarder partneren hadde «flyttet på». Den nye virkeligheten er at Stortingets behandling av neste års budsjett ikke har flyttet på noe som helst. Budsjettforslaget er vedtatt, kort og godt.
  • Stortingspresident Thorbjørn Jagland konstaterer at bare en av dagens representanter satt i Stortinget sist landet hadde en regjering med flertall. Det nyvalgte tinget må finne sin plass uten å ha noe godt kart å følge. Maktfordelingen er nå slik den opprinnelig var tenkt. Regjeringen styrer den praktiske politikken med støtte i parlamentet etter mandat gitt av folket i valg. Det vender enda mer av oppmerksomheten mot regjeringen. Det blir en utfordring for hele Stortinget, både for regjeringspartienes grupper og for opposisjonen, å gjøre seg synlig når så mye av politikernes kommunikasjon med velgerne foregår gjennom mediene som tilfellet er i dag.
  • Stortingspresidenten uttaler seg klokt når han oppfordrer regjeringen til å lytte til opposisjonen, samtidig som han advarer regjeringen mot å ignorere Stortinget slik at den mister støtte i sine egne partigrupper.