Flere medier, blant annet Dagbladet, meldte i går at Den rettsmedisinske kommisjon hadde godkjent tilleggserklæringen fra psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen i terrorsaken. Svaret fra kommisjonen var at erklæringen «ble tatt til etterretning».

- Det vi mener med at det tas til etterretning, er at de sakkyndige ikke har svart tilfredstillende på bemerkningen, sier Tarjei Rygnestad, leder av Den rettsmedisinske kommisjon.

En ny bemerkning - Men det er ikke til hinder for at retten kan bruke erklæringen. Den er tilstrekkelig til at retten på selvstendig grunnlag kan ta stilling til om den kan brukes. Den er ikke underkjent, da ville det blitt bedt om nye sakkyndige.

- Men er den godkjent?

- I praksis er det en ny bemerkning. Slik jeg leser det, presiseres spørsmålene i den første bemerkningen og det tas til etterretning at en har fått et svar som en mener ikke svarer på tilfredsstillende måte.

- Så synes man at ytterligere runder frem og tilbake ikke vil gavne saken. Da ber man om at det tas i retten i forbindelse med den muntlige forklaringen.

Rygnestad leder kommisjonen og er professor i medisin ved NTNU. Han presiserer at han ikke kjenner absolutt alle detaljene i det interne arbeidet i psykiatrisk gruppe i kommsjonen.

I et nyhetsbrev fra kommisjonen fra 2007 (side 3/4) heter det følgende: «I noen tilfeller er det en klar uenighet om diagnosen, også etter en tilleggserklæring. Vi kan da ta de sakkyndiges vurdering til etterretning og fastslå at det er en uenighet.»

Andreas Wiese kommenterer det slik: «Breivikrapporten var ikke godkjent likevel. Den er bare ikke underkjent.»

Ber om svar I svaret fra kommisjonen om Tørrissen og Aspaas' rapport ber de om at flere ulike emner blir besvart når psykiaterne skal vitne i retten. De ber om å få vurdert informasjon som har kommet fram i retten som styrker eller svekker deres konklusjon, informasjon om barndom og ungdomstida og om testene de har utført som konkluderer med at Breivik har personlighetsforstyrrelser.

Den første rapporten, fra psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim, fikk svaret «ingen vesentlige bemerkninger».

- I 2011 ble det bedt om tilleggserklæring i 52 saker. Hvor mange ganger ble svaret «tatt til etterretning»?

- Det har vi dessverre ikke oversikt over, sier Rygnestad.

- Hvor vanlig er det?

- Av og til gjøres det.

- Slik dere ser det: Står en rapport som godkjennes uten vesentlige bemerkninger sterkere enn en rapport og tilleggserklærings om tas til etterretning?

- «Tas til etterretning» er et svar vi vanligvis bare gir i andre runde. En rapport som som får «ingen vesentlig bemerkning" står nok sterkere slik jeg ser det. Med ingen vesentlig bemerkning mener man at det ikke er bemerkninger konklusjonen ut fra de premissene som er lagt til grunn.

Tolker ulikt Agnar Aspaas sa i går til TV 2 at de tolket kommisjonens svar slik at deres arbeid nå var godkjent. På spørsmål om Rygnestads uttalelser til Dagbladet, sier han:

- Vi tolker det ikke slik, men her er vi inne på fintolkning av språk. Jeg kjenner ikke til en slik begrepsbruk fra tidligere, det er veldig uvanlig.

- Jeg har aldri fått denne type svar tidligere.

- Hva synes dere om det?

- Jeg synes det er helt greit. Vi skal utdype så godt vi kan. Men det er uvanlig at man ber om det, det er en selvfølgelig del av de sakkyndiges oppgave å utdype viktige vurderingspunkter og å oppsummere det som har kommet fram i retten, sier Aspaas.

- Står den første rapporten nå sterkere?

- Retten må vurdere hvilken av rapportene som står sterkest, samt andre vitneprov og det som kommer fram i retten.

Breiviks forsvarere kjemper for å få ham dømt som tilregnelig. De er langt på vei enig i Aspaas' vurdering:

- Vi tolker svaret fra Den rettsmedisinske kommisjon som en godkjennelse av rapporten. Dersom en legger til grunn at rapporten ikke er godkjent, så vil konsekvensen være at kommisjonen hører på de sakkyndiges vitneprov og deretter vurderer om rapporten skal godkjennes. Dersom kommisjonen så for seg en slik løsning, forventes det at dette klart hadde fremgått av brevet, sier Tord Jordet, en av Breiviks fire forsvarere, til Dagbladet.

«Ikke noe å tilføye» Under behandlingen av den første rapporten kunne NRK fortelle at det var store diskusjoner i gruppa. Men det endte altså med «ingen vesentlige kommentarer».

- Det var en diskusjon i gruppa rundt den første rapporten, det skulle bare mangle, men det var en enstemmig avgjørelse, sier Rygnestad.

- I ettertid: Skulle man ha vært mer pirkete i behandlingen av den første rapporten?

- På ingen måte. Alle var enige i at det ikke var noen vesentlige bemerkninger.

Karl Heinrik Melle, som leder rettsmedisinsk gruppe, sier han ikke har noe å tilføye til Rygnestads kommentarer.