RESTENE: Disse haugene var det 120 av i gigantbyen Cahokia. De fungerte både som husly for de lokale lederne og som samlingspunkt for befolkningen. Rundt haugene bodde det tusenvis av mennesker, men plutselig forsvant de sporløst. Foto: NTB Scanpix
RESTENE: Disse haugene var det 120 av i gigantbyen Cahokia. De fungerte både som husly for de lokale lederne og som samlingspunkt for befolkningen. Rundt haugene bodde det tusenvis av mennesker, men plutselig forsvant de sporløst. Foto: NTB ScanpixVis mer

Den fortapte middelalderbyen midt i USA var større enn London. Så ble den forlatt

De eneste minnene fra den unike byen Cahokia, er noen hauger med jord. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den var større enn London og den var større enn Paris, europeiske byer som i dag er verdensmetropoler som vil huskes til evig tid.

Året var rundt 1050, bare et par tiår etter at den europeiske mannen som oppdaget det amerikanske kontinentet, Leiv Eriksson, døde. Sivilisasjonen Cahoki opplevde en enorm vekst, og var trolig den eneste i sitt slag.

Mens det eneste som står igjen etter den betydelige sivilisasjonen i dag er 80 hauger spredd ut på et ni kvadratkilometer stort område ved bredden av Mississippielva i det som i dag er det sørlige Illinois, en drøy mil fra storbyen St. Louis.

Men byen ble plutselig forlatt, og byens historie og selve eksistensen av den er i dag ukjent for de aller fleste.

30 000 innbyggere

Arkeologer antar at folk begynte å bosette seg i Cahokia i omkring år 600.I tusenvis av år hadde urfolkene i Amerika levd som jegere og sankere..

Men da folk begynte å bosette seg i Cahokia i åra 600-700, fant de ut at det var et område godt egnet for landbruk og for å dyrke mais. Byen gjennomgikk en befolkningseksplosjon i århundrene som fulgte.

I 1050 anslås det at så mange som 30 000 mennesker kan ha bodd i Cahokia, noe som gjorde byen større enn både London og Paris på tidspunktet, skriver Ars Technica.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var etter alt å dømme den største byen på det amerikanske kontinentet nord for Mexico, og ble bygget av mississippianerne - en gruppe urfolk som kontrollerte territoriene i det sørøstlige USA fra Mississippi-elva til Atlanterhavskysten.

Avansert

Byen var en av de mest avanserte på det amerikanske kontinentet i Middelalderen og bykjernen var enorm. Den var et handelssenter for folkeslag i hele Nord-Amerika. Og mens førhistoriske folkeslag lenger sør på det amerikanske kontinentet var langt framme i sivilisasjonsutviklingen på verdensbasis, er urfolket i Nord-Amerika ofte blitt framstilt som primitive. Cahokia er beviset på det motsatte.

Byen var basert på omkring 120 store hauger, den høyeste av dem på omkring 30 meter. Haugene var formet som flate pyramider, og de lokale lederne bodde i trehytter i toppen av konstruksjonene.

ISOLERT: For å bevise at indianerstammene som lever uten kontakt med overden finnes, laget organisasjonen «Survival» denne filmen for å vise at det i vår tid fortsatt finnes mennesker som lever uten teknologi. Video: Uncontactedtribes.org Vis mer

Mange av haugene var formet i trappetrinn og huset også samfunnshus. Nede på bakken bodde alle andre, mens de drev jordbruk og bytte av varer.

Byens ekspansjon bare varte og varte. Folk strømmet til Cahokia fra de omkringliggende områdene i hopetall. Men plutselig sa det stopp.

Tom i over 300 år

Fra å være et befolkningssentrum omkring år 1050 var Cahokia stort sett helt forlatt innen 1350. Ingen er helt sikre på hvorfor.

Hverken krig, sykdom eller europeiske kolonialister drev folket bort fra hjemmene sine.

Christofer Columbus oppdaget ikke det amerikanske kontinentet før i 1492, og den første europeer som kom så langt inn i landet, var den spanske oppdageren Hernando de Soto i år 1540, 200 år etterpå, skriver The Guardian.

De første skriftlige nedtegnelsene om byen stammer fra midten av 1600-tallet, da byen hadde vært forlatt i over 300 år. Jacques Marquette og Louis Joliet rapporterte at de ikke fant noen indianere i området, og fant heller ikke pyramidene som var bygget.

Det var først på midten av 1700-tallet franske munker oppdaget haugene, og valgte å oppkalle den største og mest kjente av dem, Monks Mound, etter seg selv, skriver Washington Post.

Et mysterium

Men funnet var uansett et mysterium. Ikke visste oppdagerne hvem som hadde bygd byen, de visste ikke hva slags språk som hadde blitt snakket der eller hvor innbyggerne opprinnelig kom fra.

Ingen vet heller hva som var byens navn. Byen ble døpt Cahokia etter en annen Illinois-basert stamme som ikke nådde området før 1600-tallet - og som overhodet ikke hadde gjort noe krav på middelalderbyen.

Men hva som førte til at byen etterhvert ble fullstendig forlatt etter noen århundrer med utrolig vekst, er ikke forskerne helt enige om.

Flere har påpekt at byen vokste seg for stor for seg selv. Levekårene rundt de sentrale pyramidene var trange, og det hierarkiske systemet kan ha ført til politisk og sosial uro som etter hvert kastet byen ut i kaos. Flere har også pekt på at trusler fra andre nærliggende stammer.

SLIK KAN DET HA SETT UT: I midten var pyramiden, der de lokale lederne bodde i toppen. Rundt var det tett bebyggelse. Illustrasjon: Cahokia Mounds State Historic Mounds
SLIK KAN DET HA SETT UT: I midten var pyramiden, der de lokale lederne bodde i toppen. Rundt var det tett bebyggelse. Illustrasjon: Cahokia Mounds State Historic Mounds Vis mer

Tørke

De fleste arkeologer er imidlertid enig om at miljøendringer spilte en rolle. Enkelte mener byen ble utsatt for en enorm flom fra Mississippi-elva som var så ødeleggende og dødelig at de overlevende ikke ville bli.

Andre forklarer det med at Cahokia opplevde en rekke tørkeperioder, som vil ha gjort det det lite bærekraftig å ha en så stor befolkning. Tørke beskrives av flere arkeologer som den mest sannsynlige forklaringen på hvorfor Cahokia ble forlatt.

Det skulle imidlertid ta tid før interessen for Cahokia begynte å ta seg opp igjen. Da områdene ble befolket av europeerne kom etter hvert landbruk, og så ekspandering av forstedene. De lokale bøndene begynte å pløye over de mindre haugene som en gang utgjorde en stor nordamerikansk sivilisasjon. Interessen for historien som omringet dem var nesten ikke-eksisterende.

Det var først på 1960-tallet arkeologer begynte utgravinger på stedet. Der fant de redskaper, graver, beinrester, lik og gjenstander som tilsa at det en gang fantes en stor urfolksivilisasjon ved Mississippis bredder.

Siden har både amerikanske myndigheter og FN gjort sitt for å bevare restene av den gamle sivilisasjonen. Restene av den gamle byen er nå én av bare 23 steder i USA som er på UNESCOs verdensarvliste. Den er også sett på som et nasjonalt landemerke i USA.