SVALBARD: Den 47 fot lange motorseilbåten «Arktika» til den franske polfareren Gilles Elkaim ankret i Duvefjorden utenfor Nordaustlandet på Svalbard i oktober. Da kom ikke båten lenger, etter varige problemer med ei pumpe, ifølge Elkaim. Han mener han måtte legge til her og andre steder i Svalbards farvann på grunn av uvær og tekniske problemer. Sysselmannen ser annerledes på saken. Her er han med sin kone Alexia Nezondet. Foto: Privat / «Arktika»
SVALBARD: Den 47 fot lange motorseilbåten «Arktika» til den franske polfareren Gilles Elkaim ankret i Duvefjorden utenfor Nordaustlandet på Svalbard i oktober. Da kom ikke båten lenger, etter varige problemer med ei pumpe, ifølge Elkaim. Han mener han måtte legge til her og andre steder i Svalbards farvann på grunn av uvær og tekniske problemer. Sysselmannen ser annerledes på saken. Her er han med sin kone Alexia Nezondet. Foto: Privat / «Arktika»Vis mer

Den franske polfareren la til på Svalbard etter båtbråk og uvær. Nå må han møte i retten

- Jeg ville følge i Fridtjof Nansens fotspor, men falt inn i et administrativt mareritt, sier Gilles Elkaim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Flere ganger på seinsommeren og høsten 2016 la den anerkjente franske polfareren Gilles Elkaim sin 47 fot lange motorseilbåt «Arktika» til i Svalbards vernede farvann. En defekt pumpe og dårlig vær tvang Elkaim og hans mannskap på to til å søke ly i verneområdene, hevder polfareren.

Sysselmannen på Svalbard ser saken annerledes.

I oktober i fjor utstedte de et forelegg til Elkaim på 25 000 kroner for fire overtredelser av Svalbardloven, Svalbardmiljøloven og Matloven. Elkaim nektet å betale. Onsdag, torsdag og fredag denne uka må han møte i Nord-Troms tingrett, for anledningen lagt til Longyearbyen på Svalbard.

UVÆR: Dette er noe av uværet Elkaim og hans besetning støtte på under sin ferd mot nordpolen, ifølge Elkaim. Foto: Privat / «Arktika»
UVÆR: Dette er noe av uværet Elkaim og hans besetning støtte på under sin ferd mot nordpolen, ifølge Elkaim. Foto: Privat / «Arktika» Vis mer

I Nansens fotspor

- Jeg ville følge i Fridtjof Nansens fotspor, men falt inn i et administrativt mareritt, sier Gilles Elkaim.

I august kastet Elkaim, hans kone, deres sju hunder og et besetningsmedlem til, loss fra Kirkenes. De skulle til nordpolen. Etter tre dager fikk de problemer med en pumpe. I ukene som fulgte klarte de aldri å reparere den skikkelig. Tidvis måtte de sove på skift for passe på at pumpa ikke ble fullstendig ødelagt og sidestilte «Arktika»s sjødyktighet med drivved.

- Som kaptein er min første prioritet sikkerheten til besetningen, sier Elkaim.

August ble til september, og september ble til oktober. Uværet kom. Derfor følte Elkaim seg tvunget til å legge til og søke ly flere steder i Svalbards farvann og øyer, selv om han visste det var forbudt. Sikkerheten til ekspedisjonen tok forrang, forklarer Elkaim til Dagbladet.

Derfor varslet han også Sysselmannen på Svalbard per e-post 8. oktober - og igjen 12. oktober - om at han måtte søke ly i Duvefjorden i Nordaustlandet. Pumpa trengte reservedeler som polfareren ikke hadde tilgjengelig, og det var uansett for seint i sesongen til å fortsette ferden mot nordpolen, skrev Elkaim. Han foreslo for Sysselmannen at «Arktika» kunne overvintre i Duvefjorden og fortsette ekspedisjonen neste vår. Polfareren fikk aldri svar og tolket den påfølgende stillheten som et samtykke.

Den franske polfareren la til på Svalbard etter båtbråk og uvær. Nå må han møte i retten

Det var det ikke.

13. oktober kom 10 personer fra Sysselmannen til Innvika i Duvefjorden med helikopter. Noen dager seinere kom skipet MS «Polarsyssel». «Arktika», Elkaim og hans to besetningsmedlemmer ble så slept med tvang til Longyearbyen 16. oktober.

- Jeg var ikke enig i avgjørelsen, men respekterte den, sier Elkaim.

«Fange» i Longyearbyen

To dager seinere ankom de det administrative senteret på Svalbard.

- Da fortalte Sysselmannen oss at det ikke ville ta lang tid. De ville bare snakke med oss. En formalitet, trodde jeg, sier Elkaim.

Passene til Elkaim, hans kone og det tredje besetningsmedlemmet ble imidlertid konfiskert. Det samme ble datamaskinen hans. De sju hundene måtte forbli om bord «Arktika» over lengre tid. De fikk ikke gå i land for å gjøre fra seg engang. Elkaim ble invitert til politiet for å forklare seg. Det tok ifølge polfareren nesten en uke.

- Vi følte oss som fanger, sier Elkaim.

Først over en måned seinere, 25. november, fikk Elkaim passet sitt tilbake, forteller han. Samme dag nektet han å vedta forelegget på 25 000 kroner, etter å ha rådført seg med sin advokat.

Elkaim har fremdeles ikke forlatt Svalbard, og oppholder seg nå i Barentsburg, den russiske bosettingen noen mil unna Longyearbyen. Hit ble han invitert og tatt godt i mot, ifølge han selv.

Polfareren nekter å forlate skipet sitt, som en hver kaptein ville ha gjort, mener han.

- Vi er ikke av den oppfatning av det forelå noen situasjon som skulle tilsi at tiltalte skulle være unntatt det alminnelige regelverket for ferdsel, sier Berit Sagfossen, assisterende sysselmann, til Dagbladet.

BARENTSBURG: Etter mange uker i Longyearbyen, fikk Elkaim hjelp av den russiske bosetningen i Barentsburg til å overvintre båten. Der oppholder han seg også nå, sammen med sin kone og deres sju sledehunder. Foto: Privat / «Arktika»
BARENTSBURG: Etter mange uker i Longyearbyen, fikk Elkaim hjelp av den russiske bosetningen i Barentsburg til å overvintre båten. Der oppholder han seg også nå, sammen med sin kone og deres sju sledehunder. Foto: Privat / «Arktika» Vis mer

- Reise uavklarte internasjonale spørsmål

Elkaims forsvarere er Gunnar Nerdrum Aagaard og Brynjar Østgård ved Advokatfirmaet Østgård. Aagaard ønsker ikke å forhåndsprosedere saken, men forteller til Dagbladet at saken kommer til å reise uavklarte internasjonale spørsmål.

- I praksis er den norske håndhevelsen av miljøbestemmelsene et forbud mot ferdsel. Dette har vi vanskeligheter med å se at er forenlig med den generelle retten til ferdsel som ubetinget gis i Svalbardtraktatens artikkel tre.

Traktatens tredje artikkel garanterer borgere fra alle land som har signert avtalen, lik adgang til Svalbard og lik behandling. Frankrike er en av traktatpartene. Samme traktat gir også Norge suverenitet, men med begrensninger. Norge gis rett til å legge noen begrensninger på adgangen av miljøhensyn. Det er disse miljøbestemmelsene Sysselmannen mener Elkaim har brutt.

Uenighet om tolkning

- Måten Norge formulerer sine argumenter i og om Svalbard, har likhetstrekk med hvordan Kina formulerer seg om Sør-Kina-havet, sier Christopher Rossi.

Rossi er utdannet jurist og har en doktorgrad i internasjale relasjoner. I 1997 og 1998, under USAs president Bill Clinton, var han direktør for spørsmål om demokrati, menneskerettigheter og humanitært arbeid ved Det hvite hus' Nasjonale sikkerhetsråd.

Uten kommentere denne konkrete saken, forteller han at det er stor internasjonal uenighet i hvordan Svalbard-traktaten skal tolkes. Norge står alene om sin tolkning, og Russland er blant Norges fremste kritikere. En konkret konflikt på bakgrunn av ulike tolkninger, står om Svalbards kontinentalsokkel er uavhengig av Norges, slik nær sagt alle andre traktatpartene mener, eller strekker seg fra Norges kontinentalsokkel, slik Norge mener. Forskjellen er potensiell tilgang til enorme naturressurser.

- Russerne anser Arktis som deres eget Mekka, sier Rossi.

- Militarisert nordområdene

Og Russland har betydelige interesser i Arktis og det den tidligere Clinton-rådgiveren karakteriserer som «de facto kontroll» over Arktis.

- De har 17 arktiske byer som strekker seg fra Russland og til Nordpolen. Den russiske skyggen dekker 70 prosent av Arktis, og har i praksis militarisert nordområdene, sier han.

Derfor vil russerne være interessert i alt som rører seg i Arktis, deriblant en norsk rettssak som den mot Gilles Elkaim, tror Rossi.

- Jeg tror russerne er oppmerksom på saken og kommer til å følge den og utfallet av den nøye, sier den tidligere Clinton-rådgiveren.