Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Den glade arv

Det var tronskifte i en av landets maktbastioner i går. I NHO-huset på Majorstua tok Finn Bergesen jr. over sjefsstolen etter Karl Glad. Det skjedde i nøkterne former, i tråd med den stilen Egil Myklebust innførte i NHO etter Pål Kraby. Stive mansjetter og damaskduker er byttet ut med Dressmann og sur kantinekaffe. Bare på årsmiddagene viser NHO sitt gamle ansikt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Karl Glad ble aldri den store favoritten i landets avisredaksjoner og TV-studioer. Han mangler en del naturlige egenskaper til det. Dessuten har han gjort et par ubegripelige feil som har festnet seg i folks bevissthet. EU-kampen ble en eneste lang elendighet for Glad og NHO, som like godt ga opp hele greia og stolte på Gro. Det gikk ikke bedre av den grunn. Og når NHO-sjefen like før et lønnsoppgjør klager over lave lederlønninger her til lands, er det i beste fall dårlig timing.

  • Men det ville være helt feil å framstille Karl Glad som den store taperen i kampen om samfunnsutviklingen i de åtte åra han har sittet som arbeidsgivernes sjef. Han er blant vinnerne, kanskje den aller fremste. Selv om grunnlaget var lagt under høyrebølgen og med Gros revolusjon i Arbeiderpartiet, har forståelsen for næringslivets betydning fortsatt å øke de siste åra. Den internasjonale utviklingen med frihandel, felles markeder, ny teknologi og globalisering har selvsagt gjort sitt. Likevel har det skjedd en mentalitetsendring som best kommer til uttrykk i begrepet verdiskaping, Karl Glads yndlingsord. I dag er han så langt fra alene om å bruke det ordet i positiv betydning.
  • Hvor dypt dette skiftet har slått inn i samfunnet, kan best illustreres ved oppbyggingen av oljefondet. Jeg hadde aldri trodd at våre politikere skulle makte å legge oljemilliarder til side. Erfaringene fra 70- og 80-åra var dystre. Da brukte vi ikke bare opp alle oljepengene, vi pådro oss en enorm statsgjeld fordi vi brukte inntektene på forskudd også. Resultatet for landet var katastrofalt. Men nå er stemningen snudd. Det så vi også sist høst med innstrammingene på statsbudsjettet. Selv om deler av norsk næringsliv fortsatt er sterkt subsidiert, ikke minst verftsindustrien, ligger ikke redningen lenger i statskassa når en bedrift vakler. Nå stilles det krav til lønnsomhet i et konkurranseutsatt marked, og opinionen nikker samtykkende. Det er ikke mange åra siden bildet var det motsatte.
  • Moderasjonslinjen var nøkkelen i snuoperasjonen. Det er ingen tvil om at NHO i det lange løp har tjent mest på denne politikken, selv om LO har tatt æren etter hvert som resultatene har vist seg. Men LO hadde ikke noe valg med nær 200000 arbeidsledige. NHO kunne samtidig innkassere den viktigste seieren. Utviklingen gikk nådeløst i kapitalens, markedets og bunnlinjens retning. Også på sitt eget marked gjør NHO det godt. De nye småbedriftene innen IT og servicenæringene melder seg inn i NHO, mens de ansatte stort sett er uorganisert. Og det skjer til tross for at arbeidsgiverne har mistet sitt viktigste kampvåpen. Lockouten i 1986, som Karl Glad hadde mye av skylda for, frister ikke til gjentakelse på lenge ennå.
  • Glad kommer ikke til å bruke all sin pensjonisttid til å trene til neste birkebeinerrenn. Han sier han håper å arbeide videre med den store videre- og etterutdanningsreformen, som nå er en del av tariffavtalen. For han har for lengst innsett at bedriftenes viktigste ressurs i framtida vil være kunnskapen hos de ansatte. Kompetanse vil bli minst like viktig som kapital, og det er ikke Glad sur for. For han liker ikke det nye pengefolket. Han er skeptisk til rolleblandingen blant de nye næringslivslederne, de som selv har store eierinteresser eller driver business på si med egne investeringsselskaper. I hans tid var lederne ansatt av eierne, og de tråkket ikke i hverandres bed. Nå er norsk næringsliv i ferd med å bli et uoversiktlig og gedigent maktkonglomerat, som det blir Bergesens jobb å holde styr på.