Den glemte konflikten

Flere tusen palestinske kvinner, barn og menn demonstrerer mot Ariel Sharons politikk i byen Umm al-Fahm i Israel. Folkemengden er palestinere, men de har israelske pass. I skyggen av krigen i de okkuperte områdene har presset mot israel-palestinerne økt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Innbyggerne i Umm al-Fahm har møtt mannsterke fram for å demonstrere mot Ariel Sharons krig mot deres «søsken» på Vestbredden. Etter at det palestinske opprøret, intifadaen, brøt ut i september 2000 har kløften mellom israel-palestinerne og de israelske jødene økt.

Bare to dager etter at intifadaen startet, brøt det ut kraftige kamper mellom israelsk politi og innbyggerne i Umm al-Fahm. Tre israel-palestinere ble drept.

- Konfrontasjonen førte til at det oppsto et dypt sår mellom arabere og jøder i Israel. Et sår som ennå ikke er leget. Til tross for at vi alle er israelske statsborgere, finnes det i dag svært liten kontakt mellom israelske jøder og oss israel-palestinere. Vi lever i to ulike samfunn, sier Hashem Mahameed, medlem av Knesset i Israel.

Lavere lønninger: 63-årige Latifa Hamed og hennes familie har bodd i Umm al-Fahm i generasjoner. Hamed hadde foretrukket at hun kunne leve i landområdet Palestina fra før 1948, men sier hun har innfunnet seg med at hun nå er israelsk statsborger. Likefullt er hun med i demonstrasjonstoget for å gi sin støtte til hennes «søsken» på Vestbredden, palestinerne.

- Vi vil alltid ha en spesiell forbindelse med palestinerne, men her i Umm al-Fahm er vi knyttet til jorda vi bor på. Ikke til palestinske myndigheter. Vi er født her, og dette landet er vårt. Vi er som en plante som vokser opp fra jorda, og vil ikke forlate landet selv om de dreper oss, sier Hamed.

Barna til familien Hamed lever under gode forhold. De har et stort og fint hus, og alle har arbeid. Et par av barnebarna studerer på universitet i Israel.

- Men spesielt etter at intifadaen startet har vi merket endringer. Vi lever i frykt. Mange er redde for å dra på arbeid, og mange jøder vil ikke lenger ha arabere som arbeidstakere fordi de mener vi er terrorister. Mange er arbeidsløse nå, sier 65-åringen.

Hun mener at dagens israel-palestinere er presset opp mot veggen. De får ikke de samme jobbene som israelere flest, og Hamed sier at også lønningene er lavere for minoritetsgruppa.

- Men vi er nå engang israelske statsborgere og bør ha samme rettigheter som de israelske jødene. Det har vi ikke nå, sier Hamed.

Presidentkandidat: Ved siden av Hamed sitter hennes åtteårige barnebarn, Husam Sammir. Han hører interessert på bestemoren, før han veslevoksent bryter inn.

- Hver eneste stat har rett til å leve i fred. USA har ikke lov til å være verdenspoliti. USA har ikke rett til å karakterisere noen folkeslag som terrorister når de kjemper for sine rettigheter som palestinerne gjør, sier han.

Åtteåringen tenker seg litt om før han begynner å snakke igjen. Han snakker meget veltalende og klart. Som en utdannet voksen mann.

- Hvis USA mener de er verdensmakt nummer én, må de behandle alle folk likt. På meg virker det som om Palestina ikke er på verdenskartet. Hvis jeg blir president, vil jeg elske alle folk, og jeg vil lage en rettferdig verden, sier han krystallklart.

Hans far, Mahagna Sammir, sitter stille og hører på sin veltalende og oppegående sønn. Så sukker han og sier at den kritiske situasjonen mellom palestinerne og israelerne har ført til at sønnen ble voksen altfor fort.

Privilegert: Blant de mange tusen i demonstrasjonstoget i Umm al-Fahm går forfatteren, kunstneren og professoren på universitetet i Tel Aviv, Aida Nasrallah. Sjøl ser hun seg som en privilegert israel-palestiner i Israel. De fleste av hennes studenter er israelske jøder, og hennes kolleger støtter israel-arabernes ønske om like rettigheter i det israelske samfunnet.

- I israelske medier blir vi arabere framstilt som terrorister. Men det stemmer ikke. Her i Umm al-Fahm har vi kunstgalleri hvor vi oftere viser fram bilder laget av israelske jøder. Vi er israelere som vil fortsette og bo i landet, sier Nasrallah.

Kunstneren sier at religionen islam forteller at folk skal bo sammen i kjærlighet, ikke hat. At de aller fleste innbyggerne i Umm al-Fahm er imot selvmordsaksjoner og drap på sivile. At selvmordsaksjoner er forbudt i islam.

- Men det må bli en stopp på okkupasjonen. Israelerne må få vite hva Sharon gjør på Vestbredden i disse dager. Hvis palestinerne får sin egen stat, vil det kunne bli fred i området, sier Nasrallah.

- Rasisme: Politikeren Hashem Mahameed er en av elleve israel-palestinske representanter i det israelske parlamentet, Knesset. Her forsøker Mahameed å få en slutt på det han kaller «den israelske stats rasisme mot israel-palestinerne». Mahameed viser til at israel-palestinerne, som har arabisk som morsmål, ikke får lov til å bygge et universitet hvor undervisningen hovedsakelig skal være på arabisk. Han forteller at arbeidsløsheten blant israel-palestinere er langt høyere enn for israelerne, og at folkegruppa er fattigere enn israelere flest.

- Vi israel-palestinerne blir sett på som en demografisk bombe i Israel. En bombe som må bli behandlet før den er farlig. I dag er vi 1/5 av Israels befolkning. Om 20 år vil vi være 1/3 fordi vi får flere barn enn de israelske jødene. Dermed blir vi sett på som en trussel for den jødiske staten, sier Mahameed.

I Knesset har det kommet ulike forslag til hva som kan gjøres for å endre dagens situasjon. Et av de mest konservative høyrepartiene har foreslått at israel-palestinerne i Israel bør sendes til andre arabiske land.

Et annet forslag går ut på at innbyggerne i Umm al-Fahm og landsbyen rundt kan være med i en bytteordning av land. Mot at israelerne trekker seg ut av settlementer på Vestbredden, kan Umm al-Fahms beboere flytte dit - og settlerne bosette seg i Umm al-Fahm. Ifølge en undersøkelse gjort av den israelske avisa Haaretz, er over 60 prosent av Arbeiderparti-velgerne for et slikt landbytte.

- Men vi kan ikke bytte bort vårt legitime land mot settlementer på Vestbredden. Vi er ikke settlere som kom hit nylig. Jeg sier at vi er eldre enn staten Israel. Vi har alltid bodd her, sier Mahameed.

Demokratisk kamp: Umm al-Fahms 40000 innbyggere har bodd på dette landet i generasjoner. Det har også de andre israel-palestinerne som bor i Negev-ørkenen, Haifa, Galilea og landsbyer og byer rundt om i Israel.

- Vi ønsker å bo her som rettmessige israelske statsborgere, men vi er som en torn i øyet på mange israelske jøder. Men vi kan ikke spille med rasister, og de som ikke vil ha meg i Israel bør dra, sier Mahameed, før han fortsetter:

Israel-palestinerne

  • Av 5,1 millioner innbyggere i Israel er en million israel-palestinere.
  • Minoriteten tilhører tre religiøse retninger: muslimer (81 prosent), kristne (10 prosent) og drusere (9 prosent).
  • I 1947 var palestinerne i majoritet med 67 prosent i den delen av det britiske mandatområdet som het Palestina. Da staten Israel ble opprettet i 1948, flyktet mange palestinere fra landet, og mange av disse bor i dag i Jordan, Libanon og Syria.
  • Etter etableringen av staten Israel fikk israel-palestinerne israelsk statsborgerskap.
  • Før 1948 eide palestinerne rundt 80 prosent av landet. Mye av landområdene er konfiskert av israelske myndigheter, som i dag har direkte kontroll over 93 prosent av landet.

  • Israel-palestinernes økonomi har blitt dårligere, og i enkelte områder er over 20 prosent arbeidsløse.

- Når våre barn stadig hører at de er en kreftsvulst for staten Israel, får det dem ikke til å føle seg hjemme. Rasismen vokser i Israel, og etter selvmordsaksjoner hører vi «død over araberne» i gata. Folk som er ute og snakker arabisk, kan bli angrepet. Nå er det blitt legalt å angripe arabere og å ydmyke oss, sier Mahameed.

I Umm al-Fahm er arbeidsløsheten på 15 prosent, mens det i de verst stilte områdene er opptil 20 prosent.

- Vi har ikke egne sykehus eller universitet. Vi får ikke opprette de fabrikkene vi ønsker. Disse faktorene fører til at den nye generasjonen føler seg fremmedgjort, og vårt folk ser ikke på Sharon som statsminister. Men vi har ikke et annet valg enn å være her og fortsette kampen for like rettigheter som personer og som gruppe. Og vi skal kjempe for like rettigheter på en demokratisk måte, uten vold, sier Mahameed.

LA VÅRE SØSTRE FÅ FRED: Hundrevis av israelsk-arabiske kvinner i byen Umm al-Fahm mellom Jerusalem og Haifa demonstrerer for at deres søstre på Vesbredden skal få leve i fred i sitt eget land, Palestina. - Vi har alltid bodd her i Umm al-Fahm. Vi er nærmere knyttet til jorda vår enn til de palestinske myndighetene, sier kvinnene.
DISKRIMINERING: Hashem Mahameed er en av de elleve israelsk-palestinske representantene i Knesset. - Vi blir diskriminert, og lever i et samfunn som på enkelte punkter likner Sør-Afrika, sier politikeren.
VIL BLI PRESIDENT: Faren til Husam Sammir (midten) er bekymret for sønnen. Husam er mer interessert i å snakke politikk enn å leke med sine to søsken. - Jeg forstår ikke hvorfor de arabiske landene frykter USA, sier åtteåringen.