Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Den gode hyrde

Statsminister Kjell Magne Bondevik er en godviljens mann. En brubygger som søker det positive. Derfor er han også sårbar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PROBLEMENE

er i ferd med å tårne seg opp for regjeringen. Den er omgitt av vrangvilje, politiske linjeskifter og mangel på respekt. Det indre samholdet er svekket, og statsministeren er merket av det. Kjell Magne Bondevik holder likevel fast på sin rolle som brubygger. Der er han en mester i å blåse opp fellesskap og underspille motsetninger. Men enhver som følger hans offentlige opptredener - og dem er det mange av - ser at han sliter. Bondeviks lederskap er basert på rollen som den gode hyrde, mannen som vil forene og samle i den gode saks tjeneste. Det er altså snakk om et lederskap hvor statsministerens egen moralske autoritet er helt sentral. Når den ikke når fram, oppstår det nederlag som ikke bare er politiske, men også høyst personlige.

DETTE ER

en viktig grunn til at Bondevik i stadig økende grad framstår som skuffet, såret og humørløs. Han synes oftere å oppfatte politisk kritikk og omtale i mediene som utslag av personlige motiver og uvilje. Men det skurrer når landets statsminister på denne måten privatiserer den politiske debatten og prosessen. Kjell Magne Bondevik er ikke forfulgt. Han har havnet i dårlig politisk selskap.

BONDEVIKS

ledelsesform henger nøye sammen med hans egen og partiets kulturelle bakgrunn. Kristelig Folkeparti er en bevegelse for mennesker som befinner seg i ytterkanten av tidas verdiutvikling. Partiet ble stiftet som en protestbevegelse, en motkraft overfor nedbrytende tendenser i kultur- og samfunnsliv. Satt på spissen kan man si partiet ble stiftet for å bekjempe usømmelige ytringer som Nationaltheatrets oppføring av det «blasfemiske» stykket «Guds grønne enger» og Arnulf Øverlands foredrag «Kristendommen - den 10. landeplage».

HISTORISK

er KrF Indremisjonen organisert som politisk parti. Partiet er en del av et motkulturelt prosjekt hvor utbygging av egne skoler og institusjoner skal sikre tilgang på kristne kadrer. Tanken er at disse menneskene så langt som mulig skal gjennomsyre samfunnet og ta opp kulturkampen. Et program som avisa Nationen allerede i 1933 karakteriserte som «lengdeløp i fromhet». Problemet for KrF er at denne kulturkampen er avblåst. Kulturradikalismen klarer knapt å forarge noen lenger. Det er markedskreftene og markedsliberalismen som utfordrer til kamp om verdier og hegemoni. Og det er de kreftene Bondevik har gått i regjering med, og som han er avhengig av i Stortinget.

MAKTUTREDNINGEN

har gjennom omfattende forskningsarbeid kartlagt elitene i Norge og beskrevet hvordan det maktpolitiske tyngdepunktet forflytter seg. Et av de mest oppsiktsvekkende funnene forskerne har gjort, er radikaliseringen av kristenfolket og deres ledere. Den kristne eliten er nå den mest radikale i landet. På den andre siden finner vi næringslivets ledere. Dette forsøker Kjell Magne Bondevik å flette sammen til et kraftfullt fellesskap. At han også er avhengig av Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen gjør ikke oppgaven lettere. Hagen driver politikk på en helt annen måte enn andre partiledere. Det er vanlig å kalle det for rå populisme, men Frp's evne til å endre prioriteringer kan også forstås som utvikling av ny politikk. Uansett gjør det livet surt for Bondevik.

STATSMINISTEREN

rammes også av et annet trekk i samfunnsutviklingen: Avpolitiseringen av stadig flere prosesser og områder. Den markedsliberale staten avvikler eller konkurranseutsetter stadig flere oppgaver og virksomheter. Dette skjer i en nokså naiv tro på pengemaktens rasjonalitet. Men denne rasjonaliteten er nokså fjern fra de dyder og den etikk KrF har sine røtter i. Konsekvensen er at Bondeviks verdipolitikk i stadig sterkere grad handler om individets moral og livsførsel. Det var også hovedgrunnen til at det som skulle bli Bondeviks kongegjerning - Verdikommisjonen - landet med et mageplask.

KJELL MAGNE

Bondevik er altså kringsatt av dilemmaer og motsetninger. Han er dessuten en person som oppfatter politisk lederskap som et høyst personlig ansvar. I tillegg har han utviklet rollen som statsminister i en langt mer åpen retning enn sine forgjengere. Mens Gro Harlem Brundtland steg ned til folket (dvs. pressen) en gang i kvartalet, er Bondevik tilgjengelig i alle kanaler bortimot kontinuerlig. Dette skal han ikke kritiseres for. Tvert imot er det en fordel for hele det politiske liv at vi har en statsminister som er så lett tilgjengelig. Men deltakelsen i store og små debatter betyr også slitasje på statsministerens autoritet og verdighet. Den som gjør seg personlig ansvarlig i mange saker, vil også forbindes med flere nederlag.

VALGERD

Svarstad Hauglands «forsnakkelser» om forholdet til Høyre, er et sikkert tegn på den uro som nå finnes i KrF. Stadig flere tviler på at det som er igjen av partiets verdipolitikk kan realiseres sammen med Høyre og Frp. SV utfordrer fra venstre og betoner stadig sterkere seg selv som et verdiparti. Og et økende antall av kristenfolket ser ut til å ha forlest seg på Bibelens liknelse om de ti talenter, og velger derfor Hagen.

INGEN SKAL

si at Kjell Magne Bondevik har det lett. Det er en tung bør å være brubygger og menneske i markedsliberalismens tidsalder.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media