Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Den gode læreren satte spor

Forskjellene mellom lærerne gjorde den store forskjellen i mitt liv. De gode lærerne etterlot et varig inntrykk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dramatiske hendelser fra historie og litteratur, innsikt i fysiske og matematiske lover har hengt seg fast i hukommelsen fordi det ble formidlet av en som kunne faget og som behersket kunsten å lære bort. Når derfor 69 prosent av de spurte i en meningsmåling mener det bør innføres metoder som gjør det mulig å teste lærernes faglige og pedagogiske evner, er det et klart uttrykk for at også andre har samme erfaring som jeg: Det er enorm forskjell mellom en god og en dårlig lærer, og det bør være en del av foreldrenes naturlige innsyn i skolen at de også får kjennskap til lærernes kvaliteter som pedagog og kunnskapsformidler, slik at «den gode lærer» kan holdes fram som et eksempel.

  • Så langt har lærernes organisasjoner satt seg på bakbeina. Det fører til at vi som foreldre har minimal innsikt i læremiljøet i skolestua. Foreldrene kan f eks ikke med særlig sikkerhet følge med i hva elevene til enhver tid skal kunne fordi mønsterplanene har vært vage både når det gjelder kunnskapskrav og gjennomføringstidspunkt. Kampen mot den såkalte «Opplæringsboka» i videregående skole er en del av dette bildet. En slik bok hadde man i yrkesfagene, slik at arbeidsgiverne kunne vite hva de som kom ut med fagbrev, var øvet i. Men på allmennfag ville ikke lærerne vite av noe sånt. Det ble sett på som «kontroll» og «byråkrati». Men jeg er i alle fall glad at medisinerne har en turnusbok for kandidatene når de ferdige leger går løs på kroppen min.
  • I dag er både velgere og politikerne mer opptatt av kvalitet og kostnader i skolen enn på lenge. Tony Blair gikk til valg på det nå berømmelige slagordet «...education, education, education». I USA var skolen sak nummer en ved forrige valg. I mange amerikanske stater er myndighetene i gang med å lage opplegg for å sikre lærernes kvalitet. Sosialdemokraten Blair satser på det offentlige skoleverket, men vil gi lærerne lønn etter fortjeneste. De dyktigste lærerne skal få best betalt.
  • I norsk skole har lærerne satset på lik lønn og færrest mulig elever pr. lærer for å sikre undervisningens kvalitet. Ifølge meningsmålingen Dagbladet offentliggjør i denne artikkelserien, er det et hovedinntrykk blant folk flest at den norske skolen holder ganske god kvalitet. Den ferskeste utgaven av OECDs oversiktsverk «Education at a glance» kaster imidlertid tvil inn i ressursdebatten om den norske skolen. Det viser seg nemlig at det ikke gis påviselig bedre skoleresultater i land der det er få elever pr. lærer enn der tallet er betydelig høyere. Det tyder på at «skolekvalitet» i alle fall er et langt mer komplisert forhold enn det som refererer seg til ressursbruk. Og det er ikke sikkert at det f eks er bedre å satse på PC-er enn på bøker i skolen. Men under alle omstendigheter vil den gode lærer alltid ha en helt spesiell plass i ethvert skolesystem.