Den harde virkeligheten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter måneder med spenning mellom Norge og Israel har utenriksminister Jonas Gahr Støre nå aktivt gått inn for å bedre forholdet til Israel. Formelt er utenriksministeren i Midtøsten på vegne av sosialistiske internasjonalens Midtøsten-komité og som leder av giverlandsgruppa til Palestina. Men han har også tatt med seg sin hatt som utenriksminister og møtt Israels president Shimon Peres, forsvarsminister Ehud Barak og utenriksminister Tzipi Livni. Ifølge den israelske Haaretz, forsikret Støre at båndene til Hamas er brutt.

Israel har lenge vært misfornøyd med Norges uavhengige standpunkter, ikke minst mislikte man anerkjennelsen av den palestinske samlingsregjeringen i mars i år. Norge er blitt stående ganske alene om den kontroversielle beslutningen, og forholdet til Israel har vært anstrengt. Aller helst hadde landet sett Norge fjernet fra lederskapet for giverlandene. Da den Hamas-ledete samlingsregjeringen kollapset i juni lettet trykket noe fordi Norge brøt kontakten med Hamas på politisk nivå.

Men norske diplomater har fremdeles kontakt med representanter for Hamas, og på AUFs sommerleir i år var utenriksministeren klar i sine krav til Israel om at okkupasjonen må opphøre, muren må rives og ulovlige bosettinger må flyttes. Balansegangen er ikke lett, men Støre har åpenbart bestemt seg for å snakke med Israel. Og da kan man ikke snakke med Hamas samtidig. Det politiske spillet i Midtøsten er virkelig det umuliges kunst, og utenriksministeren har begynt å lære.

Nå synes det som om en av Støres viktigste oppgaver er å vise at Norge skjøtter sitt verv i giverlandsgruppa for Palestina må en måte som sikrer tillit. Det palestinske folket er utsatt for store lidelser, og trenger all den hjelpen det kan få. Alenegangen med Hamas førte ikke til at andre nasjoner gjorde det samme, og den gode norske vilje som ønsket at terskelen fra ekstremisme til politikk skulle bli lavere, ikke høyere, var mer ønsketenkning enn realpolitikk.