GODE MINNER: Abdullah Anas (midten) er her i Panshirdalen i Afghanistan i 1985, sammen med andre såkalte hellige krigere (mujahidin). - En fantastisk tid i det som var en ordentlig krig, uten drap og kidnappinger av sivile slik det dessverre er i dag, sier Anas. Foto: Privat
GODE MINNER: Abdullah Anas (midten) er her i Panshirdalen i Afghanistan i 1985, sammen med andre såkalte hellige krigere (mujahidin). - En fantastisk tid i det som var en ordentlig krig, uten drap og kidnappinger av sivile slik det dessverre er i dag, sier Anas. Foto: PrivatVis mer

Religion og hellig krig:

Den hellige krigerens nye kamp

Abdullah Anas var fremmedkriger, venn med bin Laden og svigersønn av den globale jihadens far. Nå kjemper han mot ekstreme islamister.

Abdullah Anas var 24 år da han i 1983 bestemte seg for å forlate familie, venner og alt han kjente i hjemlandet Algerie.

Den religiøst utdannede mannen hadde lest en fatwa som sa at alle muslimer må kjempe for å få en slutt på russernes okkupasjon av Afghanistan.

- Det var muslimers plikt å bekjempe de vantro kommunistene, sier Anas.

Jihad-far til svigerfar

Han dro på pilgrimsreise til Mekka i Saudi Arabia, hvor han møtte palestineren Abdullah Yusuf Azzam, omtalt som «faren til den globale jihad», som en av grunnleggerne til al-Qaida. Azzam var også religiøs lærer og mentor for Osama bin Laden.

- Vi ble raskt venner, og jeg spurte ham om hvordan jeg kunne bli med i kampen mot russerne i Afghanistan, sier Anas og husker videre:

- «Hvis du vil, kan du komme til meg i Islamabad. Der vil jeg hjelpe deg inn i karavanen», sa Azzam til meg.

15 dager seinere var Anas på vei til Pakistan og Azzam.

Osama bin Laden

GODE MINNER: Her er Abdullah Anas sammen med sin framtidige svigerfar, den religiøse lederen Abdullah Azzam, i 1988, i Panshirdalen i Afghanistan. Foto: Privat Vis mer

I Islamabad blir Anas tatt inn i kretsen rundt Azzam. Etter en stund møter han også Osama bin Laden, som i starten bare kom for å donere penger.

- Bin Laden var en ydmyk, sympatisk og utdannet mann, ifølge Anas, som møtte bin Laden flere ganger i årene etter.

Når Anas tenker tilbake kampen mot russerne i Afghanistan, kommer smilet rundt munnen. Det var en helt spesiell tid, der han kjempet under den kjente afghanske militærlederen Ahmad Shah Massoud.

Stolt over krigen

Etter hvert giftet han seg også med datteren til Osama bin Ladens mentor, Abdullah Azzam. Sammen har de fem gutter.

- Jeg er veldig stolt over krigen vi gjennomførte i Afghanistan. Der var ingen kidnappinger, ingen drap på sivile eller eksplosjoner på restauranter. Det var en ren krig, det var ordentlig jihad. Vi lå i våre skyttergraver: De hellige krigerne mot russerne. Og vi vant, sier Anas.

SNART MED BOK: Abdullah Anas utgir snart boka om sitt krigerliv i Afghanistan. Her avbildet i Istanbul. Foto: Privat Vis mer

Men dagen derpå ble langt fra som forventet i Afghanistan. Idet russerne var drevet ut av landet, startet borgerkrigen i Afghanistan.

- Vi hadde en drøm, men den drømmen ble dessverre aldri oppfylt i Afghanistan. Da russerne var slått, fant jeg ikke plassen min, så jeg dro fra landet, sier Anas.

Knust martyr-drøm

Han tok med seg kone og barn til hjemlandet Algerie, men fant seg ikke til rette her heller. I 1995 søkte familien om asyl i Storbritannia. I dag bor Anas, kona og deres fem sønner i London.

Drømmen om å bli forent med gud, og å være med og skape et islamsk kalifat ble aldri virkelig. Mannen som ofret alt for å kjempe en hellig krig, hvis formål å skape et islamsk kalifat har kommet på andre tanker. Han tror ikke lenger på grupper som al-Qaida og den såkalte islamske staten.

- Flesteparten av ofrene for den såkalte hellige islamske krigen er muslimer. Derfor er det en plikt for en person som meg å stille opp og prate dem imot. For å prøve å redusere skaden de påfører samfunnet, sier Anas i dag.

Denne uka var han i Oslo på et lukket seminar, der verdens ledende terrorforskere diskuterte egne funn, og forsøkte å se framover, for å bidra til å bekjempe terrortrusselen verden står overfor fra grupper som al-Qaida og IS.

Oss og dem

Men hva var det så som fikk en 24 år gammel mann dro fra alt han kjente og til en helt annen del av verden for å krige? Lurer Dagbladet.

- Hvis du spør meg i dag, så er svaret at jeg ville bli med å krige i Afghanistan for å bli kvitt den russiske okkupasjonen og skape et trygt og fritt samfunn. Et samfunn der alle får tilgang utdannelse og lever trygge liv, sier Anas.

Men som 24-åring, i 1983, var målet mye enklere - mer svart-hvitt: De gode (Anas og de hellige krigerne) mot de onde (vantro russerne). Og de hadde gud med på laget.

- Jeg skulle enten bli shahid (martyr, journ.anm) eller så en mujahid (hellig kriger, journ.anm). Ikke noe var mer edelt enn det. Jeg skulle forsvare islam, bekjempe de vantro og etablere et religiøst kalifat, erindrer han i dag.

Som å være blind

Anas ser paralellen fra seg sjøl og til dagens fremmedkrigere.

- Det er klart jeg skjønner dem: Å ende opp som en hellig kriger eller å dø i strid... Å komme så nær gud som mulig..., sier Abdullah Anas.

Fortsetter:

- Dette handler om følelser, og når jeg tenker på dagens fremmedkrigere, sammenligner jeg det litt med å være blind: Du har det ikke bra i livet der du er. Da er tanken om at du kan komme til paradis forlokkende, og det fine er at du kommer dit uansett: Mens du kriger, eller om du dør i strid.

Virkningen forsvinner

Selv om Anas psykologisk skjønner hvorfor folk har dratt for å bli fremmedkrigere de seinere åra, forsvarer han dem ikke. Tvert om. Siden midten av 90-tallet har Anas sett med gru på de stadig mer voldelige terrorhandlingene som er blitt utført i islams land over store deler av verden, i islams navn.

- Al-Qaida og andre islamske grupper har historisk brukt disse slagordene: At folk kommer til paradis om de blir med dem, som hellig kriger eller martyr. Men jeg tror slagordene nå mister sin virkning, sier Anas.

Forklarer hvorfor:

- Nå er det såkalte IS-kalifatet i Irak og Syria i ferd med å forvitre, og mange av de som dro dit for å krige angrer, og vil reise derfra. De har sett at kalifatet ikke var et paradis. Tvert om, var det preget av overgrep og brutalitet. Derfor har slagordene som har vært brukt til rekruttering i snart to tiår mistet noe av sin styrke, sier han.