Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Den hemmelige byen

I dypet av regnskogen ligger en by som ikke finnes på noe kart. Den hemmelige byen har kirker, skoler og til og med et hotell. Men hvis fremmede kommer, er innbyggerne plutselig som sunket i jorda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RIO DE JANEIRO (Dagbladet): Rio Pardo, ligger i enden av en sølete jordvei, med djupe hjulspor fra lastebiler, traktorer og skogsmaskiner, 60 kilometer fra nærmeste by, Buritis.

På begge sider av veien ligger tømmerstokker og utbrente greiner, som forteller om nylig hogging og brenning. Store åpne flater viser omfanget av ødeleggelsene i den fredede urskogen. Miljøvernere frykter dette er begynnelsen til slutten for det største naturreservatet i Rondtnia.

IKKE POLITI: To daglige busser, samt lastebiler med passasjerer på lasteplanet, frakter folk mellom Buritis og Rio Pardo. Hovedgata i Rio Pardo har to kjørefelt, med midtrabatt imellom. Husene er enkle og av tre. Byen har flere kirker, de fleste av det nyreligiøse, evangeliske slaget. Blant forretningene finnes en forhandler av motorsager.

Seks «hemmelige» skoler tar seg av de unge. Byen har også en helsestasjon. Det fins til og med hotell og restaurant.

Ettersom det ikke fins politi, oppfordrer et skilt folk til å sikre sine våpen mens de er i byen. Alt dette foregår inne i naturreservatet Bom Futuro - God Framtid - som ble opprettet i 1998 for å verne urskogen. Og der bor det mellom 600 og 1500 familier, hevder innbyggerne - som til sammen teller et sted mellom 3000 og 7500. Men de er ikke så villige til å la seg telle, ettersom de bor ulovlig.

DET HEMMELIGE AMAZTNIA: Rio Pardo virket forlatt da journalister fra avisa O Globo nylig kom dit.

Men flere dukket opp da de forsto de fremmede ikke kom for å kaste dem ut. Avisa kaller Rio Pardo for en del av «det hemmelige Amaztnia». På tross av lover, tilsyn og internasjonale avtaler, så forsvinner stadig større del av verdens største urskog.

-  Den som ser satellittbildene blir skrekkslagen. I Rondtnia finnes en mafia som invaderer naturreservatene. I dag finnes det tre trusler om okkupasjon. Hvor kommer tømmeret til sagbrukene i delstaten fra? Fra naturreservatene. Det er bare der det fins, sier Nancy Maria Rodrigues da Silva, fungerende sjef for IBAMA, Instituttet for Miljø og Fornybare Naturrikdommer.

 VÅGET SEG UT: Innbyggere i ulovlige Rio Pardo stilte opp for fotografen da de skjønte det ikke var noen som kom for å kaste dem ut av nasjonalparken. Antall barn viser at dette er folk som har tenkt å bli der for bestandig. Alle foto: Michel Filho/Agjncia O Globo
VÅGET SEG UT: Innbyggere i ulovlige Rio Pardo stilte opp for fotografen da de skjønte det ikke var noen som kom for å kaste dem ut av nasjonalparken. Antall barn viser at dette er folk som har tenkt å bli der for bestandig. Alle foto: Michel Filho/Agjncia O Globo Vis mer

IBAMA er ansvarlig for naturreservatene og er nybyggernes hovedfiende.

NOEN VET: Men Rio Pardo er ikke hemmelig for alle. Buritis kommune driver de seks skolene i byen, med lærere som på papiret underviser i Buritis. Og to sjukepleiere sendes regelmessig til helsestasjonen.

-  Jeg vet at alt der er hemmelig, men jeg kan ikke la barna være uten skole og malaria få herje fritt, sier ordføreren i Buritis, José Alfredo Volpi, til O Globo.Volpi er fra Arbeidernes Parti (PT), akkurat som president Lula. Volpi eier også den eneste «radioen» i Rio Pardo, et nett av høyttalere som han kaller «Byens Stemme».

-  Vi er arbeidere og ønsker et standpunkt fra president Lula. Vi bidrar til programmet «Null Sult». Her foregår ikke uryddig avskoging, bare det nødvendige for å overleve, sier «redaktør» Isolino de Oliveira til O Globo.

Mer eller mindre har de ulovlige nybyggerne støtte fra guvernøren i delstaten Rondtnia, Ivo Cassol, fra partiet PSDB, presidentens hovedmotstander.-  De som gikk inn fortjener en premie, ikke ordre om riving. De stjeler ikke, de dreper ikke, de prostituerer seg ikke. Som ordtaket sier: «Etter graviditeten, ikke framskynd noe!» Skal man drepe barnet? spør Cassol - og henviser til de største plagene i grenselandet, nemlig ran, drap og prostitusjon.

BLE LOKKET: -  Det var store jordeiere og forretningsfolk som lokket med seg jordløse bønder til Rio Pardo og invasjonen av reservatet, mener professor i geografi og tidligere utdanningsbyråd i Buritis, Arnaldo da Silva.

De stilte med lastebiler og motorsager, og fikk til og med seg prester. Da IBAMA i desember i fjor reagerte på okkupasjonen, finansierte godseierne og tømmerhandlerne en demonstrasjon der fattigbøndene stengte riksveien.

-  Deres argumenter er enkle. Regjeringen kan ikke la land med så god jord, vann og med store verdier i skogen fredes for framtidas skyld. Når regjeringen tenker på framtida og bøyer av for press fra USA og Europa, så sulter folket, forklarer professor da Silva.

GIR SEG IKKE: Satellittbilder viste allerede i 2002 at 7 prosent av reservatet var avskoget. IBAMA lover nå å få alle ut av Rio Pardo. De jordløse bøndene skal få bli, mot å registrere seg, inntil Instituttet for Jordreform har funnet lovlig jord til dem.

-  Men de store, som har lurt med seg de fattige, skal rett ut, lover IBAMA-sjef Nancy Maria Rodrigues da Silva.Innbyggerne i Rio Pardo er spente.

-  Jorda er fruktbar og vannet er rikelig, forklarer Vitorino de Oliveira, 54 år og fra fjellene innenfor Rio, til O Globo.

Han har bodd der i fem år med familien.

-  Det er ikke sånn at vi gir oss gratis.VILLE VESTEN: Dette er i grenseland, som samfunnsvitere kaller det, den ytterste grensa for sivilisasjonen i Brasil. Nybyggere møter urørt natur, storsamfunnet møter urfolkene. Og dit rekker ikke lovens lange arm.

Amaztnia er på mange måter som «Det Ville Vesten» i USA, da innvandrerne trengte seg vestover, i krig mot indianere og like ofte seg imellom. Brasils regjering satte på 70-tallet i gang et program, kalt Nordvest-polen, for å utvikle og befolke utkanten på grensa til Bolivia. Nybyggere strømmet på fra alle landets kanter. Fra 1970 til i dag er folketallet i delstaten Rondtnia hundreogfemtidoblet, fra om lag 10 000 til dagens 1,5 millioner innbyggere.

Riksvei BR-364 skjærer gjennom landskapet med et belte av menneskeskapt virkelighet på begge sider. Alle byer unntatt hovedstaden Porto Velho og Guajara-Mirim er bygd av nybyggerne. Først i 1988 ble Rondtnia en egen delstat, med 238 513 kvadratkilometer, altså på størrelse med Storbritannia eller Romania.

TRAFIKKLYS I UAU-UAU-LAND: På et sted hvor det på begynnelsen av 1990-tallet var tett urskog og landet tilhørte indianerne urueu-uau-uau, står det nå et trafikklys.

Det har stått der siden september i fjor, og skal regulere biltrafikken i krysset mellom de to hovedgatene i Buritis - nabobyen til ulovlige Rio Pardo. Buritis ble grunnlagt i 1995. Da bodde det et par tusen mennesker i området. I dag bor det 43 000 sjeler i kommunen. Det er den kommunen i Brasil som har vokst mest det siste tiåret, med en årlig tilvekst på over 29 prosent. Byen har gjentatt alle feilene ved kolonisering uten styring som kjennetegner landsdelen. Følgene er store ødeleggelser av miljøet med magert økonomisk utbytte.

Kloakk og avløp er mangelfullt utbygd. Derfor sprøyter man gatene i Buritis mot malariamygg. I fjor var det 16 000 registrerte tilfeller av malaria. Og volden herjer. I 2003 talte politiet 22 mord - i en kommune med like mange innbyggere som Ålesund eller Bodø.

I starten strømmet nybyggerne til for å få billig jord. Men verdifull mahogni tiltrakk flere. På det meste hadde Buritis 120 sagbruk.

Nå er tømmeret nesten uttømt, og miljømyndighetene har blandet seg inn, så bare 40 sagbruk gjenstår. Buritis\' stolthet er familiejordbruket, små bruk på 50 til 100 hektar, hvor det dyrkes ris, mais, bønner, kakao, kaffe og soya. Men flere og flere lar være å så og går over til kveg, som krever vidstrakte beitemarker uten skog.

På fire år er antall storfe nesten sjudoblet til 270 000 hoder.INDIANERKRIG I FJOR: 7. april i fjor var det nærmest krig på en annen kant av Rondtnia. Krigerne til indianerstammen Cintas Largas drepte 29 ulovlige diamantleitere som hadde trengt seg inn i deres reservat Roosevelt. Hendelsen er ikke helt avklart, men det synes som en gjeng «garimpeiros» - ulovlige gull- og diamantgravere - på en bar høylytt drøftet et væpnet framstøt inn i cinta-larga-land, uten å bry seg om en cinta larga som var der. De antok han ikke kunne portugisisk.

De tok feil og møtte en hær av godt væpnede krigere.Cintas Largas kalles så etter et bredt belte av fin bark de bærer. De drev jakt, og hadde ingen kontakt med myndigheter og FUNAI, direktoratet for urfolk, før på 60-tallet. Men allerede på 50-tallet lå breibeltene i krig med gummitappere. Seinere sto tømmerhoggere og gullgravere for tur, og nå diamantsankere.

På slutten av 60-tallet skjedde den blodige «Massakren ved 11. breddegrad», som åpnet verdens øyne for folkemordet på urfolkene i Brasil. I 1969 talte breibeltene 2500 mennesker, men i 1981 var de ikke flere enn 500 igjen. Fra da har folketallet igjen steget til drøyt 1300 i dag, ifølge Encyclopedia over Brasils urfolk.

SMUGLER DIAMANTER: Brasils rikeste forekomst av diamanter ligger på breibeltenes jord. Ifølge FUNAI er det mulig å utvirke opptil én million karat i året på feltet. Diamanthandlere og -smuglere har fått tak i mange av edelsteinene. FUNAI anslår at Brasil taper mellom 3,6 og 4,8 milliarder kroner i året på grunn av diamantsmugling.

For «garimpeiros» svermer rundt rikdommen som veps rundt overmodne plommer. I en eneste operasjon i 2002 arresterte politiet 3000 inne i reservatet. Antallet «garimpeiros» i området anslås nå til rundt 8000.

Breibeltene har gått med på å overlevere sine diamanter til myndighetene. I disse dager er de utstilt i Rio de Janeiro for å selges på auksjon, og breibeltene har fått ti prosent av antatt verdi som forskudd. Men hvem som etter loven eier rikdommene er uavklart.

INVADERT: Gummitapperne i området, som ønsker bærekraftig utnytting av urskogen, har meldt fra om 23 naturreservater i Rondtnia som er invadert av jordbrukere, tømmerhoggere og kvegfarmere.

-  Dessverre når ennå ikke stemmen til miljøvernminister Marina Silva fram til Rondtnia, sier gummitappernes leder, Osvaldo Castro de Oliveira.

Marina Silva var gummitapper som barn og seinere nærmeste medarbeider til Chico Mendes, deres legendariske leder, som ble drept av godseieres leiemordere i 1988.

Men stjernestatsråden har så langt ikke klart å bremse ødeleggelsene.-  Politikerne i dette området er valgt med det samme formålet: Å avlive naturreservatene, sier Castro de Oliveira.

-  FOR Å SOVE GODT: Guvernør Ivo Cassel klager over at man ikke fikk bygge en gassledning gjennom regnskogen på grunn av tusen hektar skog som da måtte hogges ned:

-  Livet ut må Brasil være en slave. Det blir aldri vekst uten at noe må ofres. Dette med avskoging er bare snakk for å få sove godt.

- GIR OSS IKKE Nybyggerne i Rio Pardo har kommet for å bli. - Det er ikke sånn at vi gir oss gratis, sier Adomir Vitorino de Oliveira.