Den homoskapte virkelighet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Marie Simonsen kommenterer syrlig tildelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen lørdag 18/4. Hun hevder at Monsen er del av en «bred og velorganisert motstand mot ekteskapsloven». Som en sentral aktør vil jeg gjerne kommentere dette.

Motstanden mot å endre ekteskapet i sine grunnvoller og å innføre planlagt farløshet som en statlig oppgave, ble ledet av noen få ildsjeler. De brukte av sin fritid, men et par tok permisjon en periode for å koordinere det store folkelige engasjementet. At motstanden ble opplevd som velorganisert, tar vi som et kompliment.

I motsetning til LLH’s 2.000 medlemmer, som årlig får mer enn 20 millioner kroner fra staten, har vi ikke fått ett øre i statsstøtte. Alt er blitt gjort ved frivillige gaver fra engasjerte enkeltpersoner. Vi fikk solid moralsk støtte fra ulike organisasjoner og trossamfunn, men ingen økonomiske bidrag.

Når Simonsen hevder at vi fikk mye plass i media, er det en gedigen overdrivelse. Homofile talspersoner fikk uten sammenligning mest spalteplass og sendetid. Dagbladet er selv et godt eksempel. De siste årene har avisen trykt tallrike kronikker og intervjuer av og med homofile. Selv slapp vi allernådigst til med noen korte replikker. Selv om noen medier har vært rausere med plassen enn andre, har media i stor grad vært mikrofonstativ for homoagendaen. Kritisk journalistikk har glimret med sitt fravær.

Tankevekkende nok finnes det knapt en eneste sekulær avis i Norge som på lederplass forsvarer det biologiske ekteskapet mellom mann og kvinne som vesensforskjellig fra enkjønnet samliv. Barneperspektivet mangler, enda visse barn med den nye loven vil bli utsatt for statsautorisert barnediskriminering. Eller definerer man det som likestilling av barn når noen av dem blir fratatt far og hele hans slekt?

Verken LLH, Monsen eller andre voksne kler rollen som offer i dette spørsmålet. Det gjør derimot farløse barn. Men i dagens homoskapte virkelighet er det få som taler disse barnas sak. Da er man visst homofob …