Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Den infame sørlending

Navn: Kåre Valebrokk Alder: 58 Yrke: Publisher

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Man kommer lenger med et vennlig ord og en revolver enn bare med et vennlig ord, mener Kåre Valebrokk og siterer Al Capone. Han er en redaktør etter gamle journalisters hjerte, ikke minst på grunn av sitt postulat at alle skikkelige journalister skal lukte øl etter lunsj.

Nå er det alvorlig snakk om at han vil forlate redaktørkrakken i Dagens Næringsliv og direktørstolen i morkonsernet Norges Handels & Sjøfartstidende til fordel for sjefsjobben i TV2. Vi tror det medfører riktighet, for det er tegn i tida som tyder på at han er i ferd med å gå trøtt av det han har holdt på med de siste 15 år og gjort til en enestående suksess i norsk avishistorie: For vi har selv hørt ham framføre morgenkåserier i NRK, en programpost som for øvrig stort sett har fallert til dårlig opplesning av selvfølgeligheter.

Jeg tenkte: Hvorfor snakker Valebrokk i radioen, og hvorfor skriver han så sjelden sin lørdagsside 2-er i sin egen avis? Er han gått trøtt av sin egen redaksjon, som beskrives som nesten like vanskelig å lede som Dagbladets? Er han lei av å slåss med majoritetseier Fred. Olsen i avisas styre?

Han lærte pressefaget i VG, der han var stykkbetalt frilanser. Han lærte å skrelle bort uvesentligheter, sikkert også noe vesentlig, og å spisse sakene slik at innholdet kunne fattes med et eneste blikk. I Dagens Næringsliv gjorde han også lederne til frydefull tabloidkunst: «Hva pokker er det Trygve Hegnar drikker til frokost for tiden? Huggormsaft?»

Alle søte skjermdamer i TV2 skal herved være advart: Kåre Valebrokk er ingen mild sørlending som de kan vikle rundt lillefingeren. For det første fins ingen milde sørlendinger. De er oftest smålige, misunnelige og minst like kranglevorne som oss vestlendinger. I så måte er Valebrokk et unntak. Men han kan være bitende, infam og brutal når det trengs, på samme måte som han er frittalende åpen og hyggelig mot venner og fiender. Og han faller lettere for en god formulering, for ikke å snakke om en god story, enn for kvinnelig ynde.

Han har vasket spy og gørr på Hirtshalsferja, drevet gravemaskinfirma, kjørt diverse store motorsykler, fått grov påpakning av bobestyrer for sin rolle i styret i det konkursrammede Norsk Auto, blitt hengt ut over en dobbeltside i egen avis, drukket noen hundre hektoliter øl og røkt opp hele avlingen på en tobakksplantasje i Carolina i form av utallige pakker Teddy.

Han kan gjøre underverker med TV2. For han har dårlig forhold til fjernsyn og mener avisene er det fremste nyhetsmedium.