Den kalde vinden

Det blåser nordavind over rettsutviklingen i Norge. Kalkulert kulde truer rettsstaten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ET STED PÅ VEIEN sluttet vi å tro at det finnes håp og at alle mennesker fortjener en ny sjanse. Vi skar ned på optimismen og satset i stedet på konsekvensen: Hardere straffer og mer politi. Kanskje skapte den liberale kriminalpolitikken for mange skuffelser, kanskje var naiviteten for dyp. Trass i ulike reformer økte jo kriminaliteten. Dessuten vet vi jo at det alltid vil skje forbrytelser så lenge det lønner seg, eller når kriminalitet er et realistisk eller uunngåelig alternativ til livet innenfor samfunnets normer. Hvorfor skal samfunnet vise tillit til mennesker som er blottet for tillit til samfunnet?

RESULTATET ER at det i dag knapt finnes en politiker som er opptatt av kriminalreform. Nesten alle løper etter siste meningsmåling der folkets holdning kan tolkes helt uten krystallkule: Det er ingenting å tjene på å forsvare kjeltringenes rettigheter eller på bedring av soningsforholdene. Gevinsten ligger i stedet i effektive domstoler, høyere straffenivå, bevæpnet politi og kostnadseffektiv oppbevaring. At et høyere straffenivå har liten eller ingen betydning for kriminalitetsutviklingen, er dokumentert gjennom omfattende forskning. Det er altså det irrasjonelle, følelsesstyrte og politisk smidige som settes fremst.

I NOKAS-SAKEN la aktoratet ned påstander om straff som i sin hardhet er uten sidestykke i norsk rettshistorie. Forvaring i 21 år er mer enn det dobbelte av det som ledende jurister mener er strafferammen for handlinger av den type som skjedde i Stavanger. Det er vanskelig å tro at det har skjedd uten klarering fra riksadvokat Tor-Aksel Busch. Slik passer det også inn i et mønster som på ingen måte holdes skjult. Det er bare fjorten dager siden Riksadvokaten fornøyd kunne konstatere at ti års kampanje har gitt som resultat at domstolene har økt straffen på nesten alle områder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

POLITISK STÅR Riksadvokatens kampanje på solid grunn, og han har utvilsomt støtte i folket. Gjennom år har Stortinget økt strafferammene for å tvinge fram hardere dommer og lengre soningstid. Domstolene har sakte bøyd seg for presset, selv om Høyesterett har prøvd å holde igjen. Der legger man fremdeles mer vekt på sine egne, tidligere avgjørelser enn på de politiske vinder som blåser. Men heller ikke vår øverste domstol er upåvirkelig, noe høyesterettsjustitiarius Tore Schei også har erkjent. Under ligger kimen til en delikat konstitusjonell konflikt som munner ut i spørsmålet: Vil ikke den dømmende makt respektere den lovgivende maktens rett til å bestemme justispolitikken? Stort sett er det bare Carl I. Hagen og Frp som direkte har pekt på denne statsrettslige kompetansestriden. Men det er tegn i tida som tyder på at politikernes irritasjonen er bredere enn som så.

RELASJONEN MELLOM juss og politikk er både entydig og kompleks. De folkevalgte står selvfølgelig fritt til å endre lovene. Samtidig må lovendringene foregå innenfor rettsstatens prinsipper og i økende grad forholde seg til overnasjonal rettspraksis og avtaler. Når det gjelder Tyrkia eller Bulgaria er vi begeistret for slik internasjonalisering av lov og menneskerettigheter. Vi er mindre på fest når Norge får påpakning for tortur, bruk av fotlenker i retten, umenneskelig bruk av varetekt eller langvarig isolasjon av fanger. Det er jo ikke oss, på en måte. På en annen måte er det akkurat det. Vi er på en kurs hvor humanismens og rettsstatens prinsipper er i ferd med å bli annenrangs.

SAMTIDIG LIGGER de største utfordringene foran oss. En ting er hvordan vi behandler og dømmer tradisjonell kriminalitet. En annen hvordan vi vil reagere hvis den politiske terrorismen når våre kyster. Foreløpig har vi unngått en terrorlovgivning som setter de demokratiske rettsprinsippene til side, ikke minst fordi Riksadvokaten i tide kom med en alvorlig advarsel da politikerne ble overivrige. Men bare få registrerte hva Tor-Aksel Busch uttalte under Grunnlovskonferansen i Bergen for to måneder siden. Der sa Riksadvokaten at han fryktet at rettsstaten ikke ville overleve et stort terroranslag mot Norge.

DET ER EN påminnelse om at grunnmuren vi tar for gitt må vedlikeholdes, utvikles og respekteres. Hver dag - og i store og små saker.

BØYER SEG: Domstolene har sakte bøyd seg for presset fra politikere og påtalemyndigheten om strengere straffer i kriminalsaker. Foto: Agnete Brun
BØYER SEG: Domstolene har sakte bøyd seg for presset fra politikere og påtalemyndigheten om strengere straffer i kriminalsaker. Foto: Agnete Brun Vis mer