Den kubanske tragedie

Pardansen mellom USA og Cuba under Fidel Castro har vært en tragedie for begge land, og for verden, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LAREDO, TEXAS (Dagbladet): I snart femti år har Fidel Castro for noen vært den revolusjonære opprørslederen som i 1959 kom ned fra fjellene og kjørte seiersparade inn i Fulgencio Batistas mafiøse og korrupte Havanna med svart skjegg, grønn uniform, høy sigarføring og løfter om den kommunistiske modellstaten i et karibisk paradis. Det heroiske fotografiet av Che Guevara fra et av folkemøtene på den tida, lever i dag som et motesymbol og diffust radikalt ikon.

Det var frykten for revolusjonsdomino i Latin-Amerika som drev de amerikanske planleggerne i Pentagon og CIA under Den kalde krigen. For dem og deres etterfølgere har Cuba under Castro vært en ideologisk og militær trussel.

Historie, geografi, geopolitikk og begge lands innenrikspolitikk på hver sitt perverterte vis, har ødelagt alle forsøk på opptining og normalisering. Castro har brukt trusselen fra USA til å holde seg ved makten som diktator i femti år. Amerikanske presidenter har ikke våget å utfordre de konservatives anti-Castro gruppene i USA. Økonomisk boikott og nedkjølte forbindelser er blitt stående ved lag i år etter år i en destruktiv runddans.

Cuba ble en sovjetisk klientstat og totalt økonomisk avhengig av Moskva. Men under Castro utviklet Cuba en velferdsstat med et helse- og skolevesen som har inspirert mange av dagens ledere i Latin-Amerika som Evo Morales i Bolivia, Lula da Silva i Brasil og i høy grad Hugo Chavez i Venezuela.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Castros variant av planøkonomi mislyktes, og Cuba er aldri kommet ut av en primitiv økonomi basert på landbruk og gruvedrift. Da Sovjet brøt sammen for 17 år siden, forsvant sukkersubsidiene og skapte økonomisk krise på øya. Svaret har vært en gradvis åpning av en annen av landets naturressurser, klimaet og strendene, for turister. Resultatet er en u-landsøkonomi med en dollarbasert turistsektor der alt er tilgjengelig for hard valuta, og en katastrofal mangeløkonomi for resten av landet og befolkningen.

Etter femti år ved makten har Fidel Castro på mange måter sluttet sirkelen og brakt Cuba tilbake til spillekasino- og turistøkonomien under diktator Fulgencio Batista.

Det er ventet at hans fem år yngre bror Raúl nå tar over. Raúl kan ikke bli noe mer enn en overgangsfigur, men han kan rekke å styre Cuba i en statskapitalistisk, kinesisk retning i et forsøk på å berge restene av arven etter broder Fidel.

Mye vil avhenge av hvem som blir USAs neste president, og om Castros avgang vil åpne forbindelsen mellom landene. Men både John McCain og enten Barack Obama eller Hillary Clinton, vil bli avkrevd løfter før valget i november om ikke å samarbeide med en videreføring av Castros regime. Og de kommer til å avgi dette løftet fordi ingen av dem kan risikere å tape Florida i valget.

President George W. Bush kommenterte meldingen om Fidel Castros avgang fra Rwanda med å si at dette burde være starten på en overgang til et virkelig demokrati på Cuba, ikke bare valg «av den typen som hans bror Raúl rigger til».

Sant nok, men det burde ha vært en anledning til en uttalelse fra USAs president som hadde fortalt mer om den felles tragedie disse to nasjonene har vært innviklet i under Castro og de ni presidentene han har overlevd. President Dwight Eisenhower ga CIA grønt lys til å utarbeide planer for et motkupp på Cuba under kodenavnet «Operation Zapata».

John F. Kennedy ga grønt lys til å gjennomføre forgjenger Dwight Eisenhowers planer om å invadere Cuba. Det endte med tragedien i Bay of Pigs i april 1961.

Sovjetleder Nikita Krustsjov feilbedømte den nye, unge presidenten i USA som svak og kunnskapsløs under deres første toppmøte i Wien.

Denne feilvurderingen og Bay of Pigs bidro til at Sovjet trappet opp presset på Vest Berlin og beslutningen om å plassere sovjetiske atomraketter på Cuba.

Cuba-krisen i 1962 brakte verden helt til randen av en krig med tusenvis av atomvåpen mellom Sovjetunionen og USA.

En av de siste rester av Den kalde krigen tok slutt da Fidel Castro skrev sitt brev der han går av som president og øverstkommanderende.