Den kurdiske presidenten truer med krig

Sier Tyrkia bare bruker PKK som påskudd for å angripe Nord-Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Den kurdiske lederen i Nord-Irak, Massoud Barzani, gjør det klart at dersom tyrkiske tropper beveger seg inn på kurdisk territorium regnes det som en ren krigserklæring.

- Dersom de invaderer eller det er en form for inngripen, blir det krig. Hvis de angriper vårt folk, våre interesser og vårt territorium vil det ikke være noen grenser, fordi alt er knyttet til den militære inngripenen, sier Barzani, ifølge britiske Times Online.

Advarselen kommer etter at nye sammenstøt mellom tyrkiske soldater og kurdiske geriljasoldater resulterte i 20 døde kurdiske soldater.

President Barzani sa at han mistenker Tyrkia for å bruke striden med det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) som påskudd for å gå løs på den velstanden og uavhengigheten irakiske kurdere har.

- Jeg er ganske sikker på at PKK bare er en unnskyldning. Den kurdiske regionen er målet. Hvorfor skulle vi ellers vært involvert i kampen mellom Tyrkia og PKK? uttaler Barzani fra sitt kontor i utkanten av byen Arbil.

Den kurdiske presidenten oppfordrer derfor Tyrkia til å vise at de er villige til å forsøke andre løsninger enn en invasjon av Nord-Irak.

- Hvis de velger en fredelig tilnærming, så er vi klare til å hjelpe så mye vi kan. Det uheldige er at de ikke tillater andre muligheter. De insisterer på at krig er den eneste måten å løse problemet på, sier Barzani.

Spent situasjon

TRUER MED KRIG: Massoud Barzani, presidenten i den kurdiske regionen i Irak, truer med full krig dersom Tyrkia gjennomfører en militær inngripen mot PKK. Foto: AP Photo/Yahya Ahmed/SCANPIX
TRUER MED KRIG: Massoud Barzani, presidenten i den kurdiske regionen i Irak, truer med full krig dersom Tyrkia gjennomfører en militær inngripen mot PKK. Foto: AP Photo/Yahya Ahmed/SCANPIX Vis mer

Situasjonen i grenseområdene mellom Tyrkia og Nord-Irak har vært svært spent siden 12 tyrkiske soldater og 32 PKK-soldater ble drept i et bakholdsangrep fra PKK søndag for en drøy uke siden. 8 tyrkiske soldater er holdes som gisler av PKK.

Siden har nærmere 150 000 tyrkiske soldater og rundt 50 stridsvogner tatt oppstilling utenfor grensa mellom Tyrkia og Nord-Irak. Tyrkiske myndigheter har også bekreftet at de har vært over grensa i jakten på PKK-soldater.

Den militære opptrappingen har også ført til hektisk diplomatisk møtevirksomhet.

Striden mellom Tyrkia og kurdiske separatister setter de to NATO-allierte og strategisk viktige partnerne USA og Tyrkia i en skvis. Samtidig som USA er helt avhengige av samarbeidet med Tyrkia, er verken USA eller irakiske myndigheter interessert i at situasjonen i det relativt fredelige Nord-Irak destabiliseres.

Men konflikten ser bare ut til å tilspisse seg. Kilder i den tyrkiske hæren sier at 20 kurdiske soldater ble drept i går i en storstilt militæroperasjon med 8000 soldater. I tillegg ble sju drept i den nordlige oljebyen Kirkuk.

Der skal det snart være folkeavstemning om byen skal innlemmes i det kurdiske Nord-Irak. Skjer det vil det føre til ytterligere velstandsvekst i den kurdiske regionen.

Lar PKK operere fritt

Den krigshissende president Barzani er også under hardt press. USAs reaksjon på PKK-angrepene har vært å be de kurdiske lederne i Nord-Irak om å slå hardere til mot PKK-basene i landet.

Men de kurdiske lederne i Nord-Irak ignorerer ordren fra USA. De har valgt sin egen vei. De har tillatt geriljaen å slå seg ned på deres jord, samtidig som de forsiktig forsøker å overtale dem til å stanse angrepene, skriver The New York Times .

Den kurdiske presidenten truer med krig

- De har latt PKK være der. Det kunne ikke skjedd uten at deres tillatelse. Det er deres base. Det er så enkelt som det, sier Mark Parris, tidligere ambassadør til Tyrkia og nå ved Brookings Institution, til avisa.

Andre sentrale kurdiske kilder sier til avisa at uttalelsene fra Iraks president Nouri al-Maliki om at Irak stenger alle PKKs kontorer, er verdiløse.

PKK fortsetter å operere fritt i de kurdiske områdene av Irak, delvis fordi de kurdiske politikerne ønsker dem som beskyttelse mot militante sunnimuslimske ekstremister.