Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Den lange reisen

En meget stillferdig rapport fra virkeligheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DE BRØLER IKKE, kvinnene bak rapporten «Fra krisesenter til lokalmiljø». Nettopp, fra krisesenter til lokalmiljø. Et lite pust av en tittel, som om rapporten ikke har tenkt seg lenger enn til nærmeste skuff, klargjort for glemselens slør, et stille gjesp, en hvit løgn om å komme tilbake til saken om tjue år. Til gjengjeld handler rapporten om kamp på liv og død, om sorg og sår, trusler, vold og håp underveis mot framtid og frihet på egne bein i en bydel i Oslo. Egentlig forteller den historien om hvordan trollet kan uskadeliggjøres ved hjelp av kløkt og gode hjelpere. Dette er den andre historien. Den som ikke ender med æresdrap som på svensk-kurdiske Fadime.

MODIGE KVINNER MED innvandrerbakgrunn har de siste åra gitt sine navn og ansikter til nye samfunnskonflikter. Tvangsgifte, kjønnslemlestelse og æresdrap, men også import av kvinner fra fattige land til menn som repeterer grov vold i ekteskapet før de sender kona tilbake til «hjemlandet», bytter henne ut med et nytt individ. Vold mot kvinner har fått utvidet betydning fordi innvandringen har bidratt til å skjule den med andre etniske, kulturelle og religiøse gevanter. Gradvis har de overtatt debatten, forskere som skal forstå og forklare, og ikke minst unge kvinner som vil snakke sjøl om egne erfaringer og krav om humanistiske rettigheter både i familien og samfunnet som ikke ser eller forstår hva som skjer. Det er ikke nytt, mediene har lenge konsentrert seg om de mest dramatiske avsløringene og de kraftigste utspillene. Men samtidig pågår et mindre påaktet arbeid på grunnplanet for å lose mishandlede kvinner ut av fangenskapet, gjennom byråkratiets kronglete labyrinter til en ny tilværelse som frie mennesker. Arbeidet krever store ressurser. Men ofte ender historien godt.

ISOLASJON ER FELLES for alle voldsutsatte kvinner. Innvandrerkvinner uten norskkunnskaper og eget nettverk er dermed dobbelt isolert. «Mannen til Somia låste henne inne på et rom uten toalett når han gikk på jobb og låste henne ut når han kom hjem,» heter det i rapporten fra Oslo Krisesenter. «Sara hadde bodd i Norge i åtte år og hadde hele perioden levd isolert med en voldelig mann. De hadde to mindreårige barn. Da Sara og barna ankom Krisesenteret, kunne hun knapt et ord norsk,» heter det et annet sted. Krisesenteret har avsluttet det treårige Brobyggerprosjektet, der oppgaven var å reetablere kvinner med innvandrerbakgrunn som har brutt ut av mishandlingsforhold. Rapporten summerer opp erfaringer og foreslår nye tiltak. Mer enn 50 kvinner og nesten 30 barn har vært innom prosjektet. I mange tilfeller handler det om kvinner som levde som slaver, totalt isolert fra samfunnet utenfor. De forblir usynlige hvis de ikke klarer å rømme. Uten språk og nettverk tvinges de ofte tilbake i fangenskap, eller dukker opp som drapsofre i «familietragedier», fordi de ikke fikk hjelp og beskyttelse.

TRE ÅR OG KONTAKT med opptil 58 offentlige og private hjelpeinstanser kan være innsatsen som ligger bak en vellykket reetablering av mødre uten utdanning, arbeid, norskkunnskaper og oppholdstillatelse på eget grunnlag. Prosjektledelsen foreslår derfor at loven om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere skal omfatte alle personer mellom 19 og 67 år som kommer hit gjennom familiegjenforening. Hvis ikke kvinnene må lære norsk og påføres kunnskap om det norske samfunnet, forsvinner de bak lukkede dører til mulige overgripere som igjen beskyttes av familien. For å unngå at kvinner blir værende i mishandlingsforhold, må loven også endres slik at kvinner kan søke om oppholdstillatelse allerede etter ett år og ikke tre som i dag.

MYE KUNNSKAP OM integrering er etter hvert samlet på ulike nivåer, fra frivillige feltarbeid til prestisjetunge doktorgrader. Spørsmålet er om kunnskapen kommer fram dit den trengs, for eksempel til alle saksbehandlerne i Oslos 25 bydeler som alle har samme regelverk, uten at det betyr at bestemmelsene tolkes likt. Det står som kjent ikke bare politisk strid om innvandringspolitikken i sin alminnelighet. Ulike aktører har også ulikt syn på hvordan tvangsgifte, kjønnslemlestelse og vold mot kvinner skal forebygges og hindres. Frivillige organisasjoner med begrenset statlig støtte skal ikke bare samarbeide med et innfløkt byråkrati, de forvalter også en løsningsmetode som har politiske konsekvenser. For eksempel er det Brobyggerprosjektets mening at mishandlede kvinner skal skjermes, men ikke omplasseres for godt på hemmelig sted med ny identitet.

MED DRAPET PÅ FADIME i erindringen og forsker Unni Wikans sosialantropologiske forklaring om eksilet som vilkår når unge kvinner trosser familiens vilje, er det derfor særlig interessant at Brobyggerprosjektets målsetting er mekling og forsoning i stedet for å gi døtre på flukt ny identitet. Prosjektet kunne tilby opphold i bokollektiv med hemmelig adresse, men på sikt og ved hjelp av advokater som profesjonelle og mer upartiske meklere, var det mulig i løpet av lengre tid å forsone døtrene med familiene uten at friheten deres gikk tapt. Som tilfellet var med Fadime, er lengselen etter familien og tilhørigheten til særlig mor og søstre stor og nødvendig, på tross av alvorlige trusler fra familiens menn. Ifølge prosjektleder Lisa Ormset Prøis lar det seg gjøre å finne fram til de av familiemedlemmene som er på parti med jenta, for å starte forsoningsprosessen.

MÅLET: NYTT LIV på egen adresse. Reetableringen av kvinnene må finne sted uten at de blir flyktninger i eget liv. Samfunnet må kunne tilby sikkerhetstiltak som virker, og kvinnene må hjelpes til å mestre egne liv i full åpenhet. Det er strategier for å oppnå et fritt liv som utprøves på ulikt vis av flere grasrotorganisasjoner som jobber for innvandrerkvinners interesser. Som sagt, de brøler ikke. Den brutale sannhet er nemlig at hvis en mishandler på frifot vil finne offeret sitt, så finner han henne. Uansett.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media