Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Den lange valgkampen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyres Jan Petersen ble avvist da han i 2001 spurte om Carl I. Hagens støtte til å danne en regjering utgått fra Høyre. Slik fikk landet regjeringen Bondevik II som har overlevd i hele valgperioden etter at den ble fredet av Arbeiderpartiet. Neste år er det valg og den lange valgkampen har vart i flere måneder. Det erklærte rød-grønne alternativ med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har bidratt til på nytt å ordne norsk politikk etter en høyre-venstre akse. De gamle sentrumspartiene spreller og protesterer på den plassen de blir tildelt på denne aksen, men stor sett forgjeves. De politiske tyngdelovene har virket sterkere enn på lenge i høst.

Ett av de store spørsmålene ved valget, er om partiene med de sterkeste røttene i forrige årtusen, og som er dårligst tilpasset dagens politiske virkelighet, vil bli tildelt en varig, framtidig rolle som små og ubetydelige. Det er vanskelig å se et velgerpotensiale ut over nivået såvidt over sperregrensa for Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Bortsett fra en tilfeldig vippeposisjon som er en slags politisk Lotto-gevinst, står det vanskelige valget mellom en tilværelse med liten innflytelse i en koalisjon, eller ingen innflytelse i Stortinget.

Valgnederlaget i 2001 stilte Arbeiderpartiet i en ny situasjon som ett av flere mellomstore partier. Dette lå bak fredningen av Bondevik II. Partileder Stoltenbergs svar har vært å bearbeide partiet slik at det nå er motvillig klar til å dele makt med andre. I SV har Kristin Halvorsen bearbeidet partiet slik at det nå kanskje er i stand til å ta steget fra opposisjon til posisjon. Foreløpig er ikke Carl I. Hagen blitt bønnhørt om en tilsvarende avklaring på høyre fløy, men det er en rimelig antakelse at han vil bli hørt seinest etter valget dersom høyrepartiene beholder et flertall.

Vi må tilbake førti år til valget i 1965 for å finne et valg der velgerne er blitt stilt overfor to like klare regjeringsalternativer som tilfellet ser ut til å bli til høsten. De skarpe frontene i det amerikanske presidentvalget bidro til å mobilisere velgerne. Vi håper situasjonen i norsk politikk vil gjøre det samme her.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media