Den manglende politiske vilje

Det kan være fristende å konkludere med at sentrale politikere ikke mener noe med satsning på forskning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Grunnforskning har som primærobjektiv utvikling av kunnskap og teoretisk forståelse av relasjoner mellom variabler. Grunnforskningen er søkende og ofte drevet av forskernes nysgjerrighet, interesser og eller intuisjon.

Denne forskningen kan også være utført uten direkte sluttmål i tanke, men samtidig allikevel ofte gi uventede resultater som kan lede til praktiske applikasjoner. Ordet ”grunn” eller ”grunnleggende” indikerer, at gjennom teori generering, ligger grunnforskning i bunn som et fundament for videre forskning, noen ganger slik som anvendt forskning. Ut fra at det ved dette ikke kan gis noen direkte garantier for kortsiktige gevinster vil forskere kunne finne det vanskelig å få på plass nødvendige midler for grunnforskningen. Allikevel, grunnforskning er et forskudd på oppfinnelse og innovasjon.

Tradisjonelt har grunnforskning blitt betraktet som en aktivitet som går foran anvendt forskning som igjen går foran utvikling av praktiske applikasjoner. I det siste derimot, har disse skillelinjene blitt mindre klare og noen ganger vil disse trinn eller stadier i forskningen blandes og gå om hverandre. Dette er spesielt gjeldende i felt som bioteknologi hvor grunnleggende oppdagelser kan bli oppdaget side om side med arbeider for utvikling av nye produkter og metoder. For eksempel i områder hvor offentlig og private sektorer samarbeider for bedre innblikk i bestemte områder av interesse.

Men, i og med at grunnforskningen er en langsiktig aktivitet uten direkte garantier vil det kunne være vanskelig å få privat sektor til å gå inn i dette felt av flere årsaker, og det er nettopp derav at det offentlige med Staten må stimulere og aktivt gå inn i denne forskningen, både med de nødvendige store langsiktige bevilgninger som denne forskningen krever samt tilrettelegging av nødvendig infrastruktur, ja om vi mener vi skal satse på grunnforskning i Norge.

De fleste politikerne på Stortinget sier vi skal satse på grunnforskning, vår regjering sier vi skal satse på grunnforskning og i Soria Moria erklæringen står det blant annet;

«Forskningspolitikken gjenspeiler samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen og forskningsbasert kunnskap preger utviklingen og vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Så vel næringsliv som offentlig sektor har behov for økt kunnskap. Derfor må vi ha ambisiøse mål for norsk forskningsinnsats i årene som kommer. »

Vel, i forhold til at en for inneværende års statsbudsjett kuttet cirka 300 millioner kroner til Universitetene for så å legge til cirka det samme for 2008, har jeg vanskelig for å se at dette er særlig ambisiøst. De nye stipendiatstillingene er også for få. Heller ikke innfrir en når det gjelder å nå Stortingets og Regjeringens egne mål for forskningsinnsats med 3 prosent av BNP innen 2010. I forhold til dette ligger en for lavt med satsningen for å nå de ambisiøse mål. Det hjelper heller ikke at Norge inntar jumboplassen i Norden på forskning. I følge beregninger ligger Norge langt unna Danmark og Finland, og milevis unna Sverige som allerede nå er oppe i 3,9 prosent av deres BNP. Dette kunne Norge enkelt ha ordnet på, uten å ha lånt en eneste krone.

I tillegg. Om en leser faktateksten til odelstingsproposisjon 26 om ny bioteknologilov som trer i kraft fra nyttår av, så er det interessant å merke seg den store troen på bioteknologi som regjeringen har, som jeg forøvrig deler, en kan blant annet lese om sykdommer og skader for grupper som jeg representerer som det ønskes å satse på med forskning. Vel, til nå er det kun bevilget budsjettstøv til denne forskningen, ei heller kan jeg se noen satsning for 2008, og det er beklagelig.

Nei, dette er ikke noen ambisiøs satsning en ser, heller en status quo løsning hvor en håper på det beste og tror at alt går av seg selv. Oppfordringen må derav bli; det vi behøver nå om vi ikke skal falle akterut, men få dreis på dette, er en skikkelig langsiktig visjoner satsning med sentralpolitikere i front som tørr å stå opp for å få dette på plass. Om ikke det skjer, må en dessverre konkludere med at sentrale politikere ikke mener noe med satsning på forskning.