Den mektigste makta

Høyredreiningen av den amerikanske høyesteretten er i full gang i Washington.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MENS AMERIKANERNE, og store deler av verden, har sittet måpende og sett fattigfolk drukne som rotter i New Orleans, foregår det et politisk spill i Washington som kan få politiske konsekvenser i mange tiår framover. For nå har president George W. Bush fått sjansen han har ventet på helt siden han ble innsatt som president i 2001: To høyesterettsdommere skal erstattes, og det er presidenten som plukker kandidatene. Dommerne utnevnes på livstid, og slik kan presidentens politiske fingeravtrykk bli stående lenge etter at han har forlatt Det hvite hus.

TIMINGEN ER perfekt for Bush. Det er hans andre og siste periode som president, og valget av dommere får derfor ingen konsekvenser for et gjenvalg. Ved å plassere politiske trosfeller i livstidsembeter kan den politiske kursen låses fast. Og den føderale amerikanske høyesteretten er skapt for å utøve en helt spesiell rolle som konstitusjonens vokter og sikre kontinuitet av statsstyret. Retten dømmer også kriminelle og andre lovbrytere i føderale saker og sørger for at kapitalistene ikke konkurrerer hverandre til døde med ufine metoder. Høyesterett i USA har hatt siste ord i flertallet av de store samfunnsdebattene, og rettens avgjørelser kan få enorme følger og føre til praktisk talt evigvarende kontroverser.

DET BESTE EKSEMPELET på en slik kontrovers er at Bush selv ble valgt til president i 2000 med fem mot fire stemmer i høyesterett. I stedet for det mange mente ville være en juridisk korrekt beordring av nyvalg i Florida, gikk høyesterett inn og erklærte Bush som vinner av valget. Av samfunnspraktiske årsaker, som det het. Mye tyder på at Bush ville fått et knepent flertall, men høyesteretts avgjørelse den gangen er det fremdeles mange som oppfatter som et juridisk overgrep. Ikke minst fordi høyesterett kan omstøte det meste presidenten gjør, hvis han utfordres. Det samme gjelder det lovverket Kongressen snekrer sammen, hvis det utfordres. Men ingen kan utfordre det høyesterett bestemmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TUNGA PÅ VEKTSKÅLA i høyesterett har ofte tilhørt dommer Sandra Day O\'Connor, som tidlig i sommer varslet at hun ville trekke seg. Og det var da det begynte. Laura Bush, som er en stille og tilbaketrukket førstedame, antydet at en ny kvinnelig dommer måtte inn. Men hennes mann hadde kandidaten klar. Det var den tilsynelatende plettfrie John G. Roberts jr., en 50 år gammel jurist som har tilbrakt hele sitt yrkesliv i Washington. Nå ser det ut som om Roberts feier rett inn som høyesteretts leder etter at nok en dommer i høyesterett er ute. Den meget konservative lederen for høyesterett, William Rehnquist, døde på seinsommeren etter mer enn 30 års virke i høyesterett.

I HELE FORRIGE uke var det høringer i Senatet. Roberts ble krysseksaminert om holdningen til abort, fangebehandling på Guantánamo og andre viktige saker som splitter rettens medlemmer. Mye av oppmerksomheten har druknet, bokstavelig talt, i orkankatastrofen Katrina. Kontroversene om FNs tusenårsmål og en akselererende krig i Irak har ikke gjort det lettere å ha fokus på senatshøringene. Kritisk amerikansk presse mener at Roberts er en typisk teknokrat som følger paragrafer uten å knytte dem for mye til en sosial sammenheng. At han er intelligent, men ikke spesielt klok. Og at han har en svakhet for den utøvende makt.

ROBERTS KONE, juristen Jane Sullivan Roberts, er interessant nok med i Feminists for Life. Organisasjonen har som mål å forby fri abort. Roberts selv førte motargumenter mot den nåværende abortloven i pennen for president Bush senior. Og han var læregutt hos William Rehnquist og Clinton-forfølgeren Kenneth Starr. Selv sier Roberts at han den gangen bare gjorde jobben sin, mens kritikere antyder at Roberts var en drivende kraft i mange av sakene. Professor ved Yale-universitetets jusstudier, Judith Resnik, er skeptisk til Roberts. Senatshøringene av Roberts er avgjørende for hele det amerikanske folkets framtid, mener hun. Lederen for den føderale amerikanske høyesterett skal være rettferdighetens forsvarer i verdens eneste supermakt. Intet mindre, påpeker Resnik.

DET STORE SLAGET vil likevel handle om Sandra Day O\'Connors etterfølger. Onsdag møter president Bush Kongressens ledere for å begynne den diskusjonen. Og det vil ikke overraske noen om han nå trekker fram en konservativ kvinnelig kandidat. Å si nei til en kvinne blir nemlig ikke lett. Og da er det viktigste slaget vunnet for president George W. Bush.