Den menneskelige faktor

En mann døde som følge av en sprukket hovedpulsåre i en sykebil et sted i Oslo-området. En primærlege, Akuttmedisinsk sentral, tre sykehus og ambulansetjenesten i Akershus var involvert. Er den tragiske hendelsen uttrykk for et sykehus i krise, menneskelig svikt eller uklare ansvarsforhold?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helseminister Dagfinn Høybråten har bedt om full rapport rundt dødsfallet der en mann med en livstruende blødning i magen ble dirigert fra sykehus til sykehus. Foreløpig framstår omstendighetene rundt pasienttransporten og de tre sykehusenes rolle som uklare.

  • Legene ved Sentralsykehuset i Akershus bruker hendelsen for alt hva den er verd i sin kamp for å få mer ressurser til nedslitte og underbemannete avdelinger. Mannen som døde hadde vært innlagt ved SiA få dager tidligere, men ble sendt hjem uten at legene på dette stadiet i sykdomsforløpet fant ut hva som feilte pasienten. Når en stab er nedslitt og arbeidspresset stort, øker sjansen for at det blir begått feil eller ikke gjort grundige nok undersøkelser. Situasjonen ved SiA har i årevis vært kritisk, uten at vi vet om det har hatt noen betydning for denne pasientens tragiske skjebne.
  • Akershus fylke brukte lite penger på sykehusene sine den gang offentlige budsjetter var romslige og befolkningen i Akershus ung og frisk. Nå er kommunene rundt Oslo i ferd med å forgubbes, og har større behov for sykehustjenester. Men SiA har kommet inn i en ond sirkel: Det skal så mye til for å komme dit at sykehuset igjen gir et fullgodt tilbud, at det ikke lar seg gjøre via de årlige budsjetter - som er mindre romslige enn før. Og når et sykehus er blitt landskjent for overbelegg, underbemanning og nedslitt utstyr, blir det også vanskeligere å rekruttere ansatte.
  • Pasienten som døde i sykebilen på vei tilbake SiA hadde fått en foreløpig diagnose av sin primærlege den natta som langt fra enhver kirurg kan ta hånd om, bare det er ledig kapasitet på operasjonsstua. Inntil for få år siden døde man av en sprukken hovedpulsåre i brystet. I dag kan også denne skaden repareres, dersom pasienten i tide kommer til riktig sykehus. Der fører legen pasienten inn i dødens grenseland - kobler ut hjertet og stenger av blodtilførselen til hjernen mens den syke delen av pulsåren lappes på. Det er en komplisert operasjon som i Norge bare utføres ved de fem regionsykehusene.
  • Her er vi ved et annet av forholdene som gjør moderne sykehusdrift vanskelig: Det utvikles stadig nye metoder som kan redde liv eller bøte på kroppens skavanker. Men mange av metodene krever svært spesialisert kompetanse og avansert teknologisk utstyr. I et land med en liten og spredt befolkning må slik avansert behandling konsentreres til noen sykehus. Men det betyr ikke at pasientene er trygge, bare disse spesialistene kan jobben sin. Det må være kvalitet i hele behandlingskjeden, som det heter i moderne sykehusterminologi.
  • Primærlegen på nattevakt må være oppdatert i akuttmedisin, og må vite når han bør søke råd. Ambulansepersonellet må kunne sin jobb. Det akuttmedisinske samarbeidet sykehusene imellom må fungere etter retningslinjene. Alt dette mens det kanskje står om minutter. Og sykehuset eller primærlegen som skal følge opp pasienten etterpå, må få de riktige instruksjoner. Når det gjøres feil i helsevesenet, er det ofte ikke den enkelte helsearbeider som har gjort en dårlig jobb, men samarbeidet som ikke har fungert, eller ansvarsforholdene som har vært uklare.
  • Sykehus er befolket av mennesker. Den menneskelige faktor er oftest avgjørende for når det gjøres en god jobb, og når det gjøres feil. Og sykehusene er en del av samfunnet. De mekanismer som styrer samfunnet, styrer også sykehusene. I tider med en ung og frisk befolkning satser politikerne på skolen, uten å minne hverandre om at om noen år må sykehuset være klar til å ta imot flere pasienter.
  • Hvor ansvaret ligger for at et menneskeliv som trolig kunne vært reddet, tok slutt i en sykebil, er foreløpig uklart. Den legestand som nå skyter på politikerne fordi de ikke gir sykehusene nok ressurser, må også ta sitt ansvar når det er oppklart hvor feilen ble begått. Vi forstår at leger og helsepersonell kan gjøre feil. Men vi godtar ikke om de ikke tar ansvar.