En lang og snørik vinter til tross: Temperaturen på kloden - og i havet - stiger jevnt og trutt på grunn av menneskelig aktivitet og utslipp.
- 2022 var det varmeste året i havet som noensinne er målt. De aller fleste årene siden tidlig 2000-tall har satt nye varmerekorder, forteller Ragnhild Bieltvedt Skeie, Cicero-forsker, på Ciceros klimakunnskap-dag i Oslo denne uka.
Boblejakke rundt jorda
Jordkloden vår er i krise, men i havet står det enda dårligere til. Samset forklarer det på følgende måte:
- Vi har trukket en boblejakke på jorda. Det kommer like mye solstråling inn som før, men jakka holder på varmen, og den har ingen steder å gå. Den må altså lagres et sted, og ender i havet, sier Bjørn H. Samset, Cicero-forsker og klimabok-forfatter.
Uten havet hadde kloden vært enda mer i krise: Havet tar inn 25 prosent av karbondioksidene og andre gasser som vi mennesker og industrien slipper ut. I tillegg går 90 prosent av varmen fra global oppvarming ned i havet.
- Havet tar imot, og det betyr også at den ikke går herfra. Så om vi hadde klart å stabilisere klimaendringene, så har vi allerede varma opp havet, med alle de konsekvensene som det har. For lang, lang tid framover, sier Samset.
Fiskearter forsvunnet
Forskere har ropt varsku om «havets elendige helsetilstand» i mange tiår. Men nå er det stadig mer klart hvor mye havet sliter.
- Havet er underforsket og underkommunisert. Men at det blir mer energi og varme i havet fra hvert år. Det er kanskje det mest dramatiske av alle klimaendringene. Vi merker det bare ikke så godt, fordi vi tross alt bor på land, sier Samset, forsker på Cicero.
En rekke av havets fiskebestander og arter er enten forsvunnet eller sliter på grunn av det stadig varmere og mer oksygenfattige havet.
- Bare siden 1970 har over en tredjedel mengde liv i havet blitt borte på grunn av oss. Vi har fylt havet med forurensing og plast, hver dag - og stadig mer, sier Fredrik Myhre, havsjef i WWF Verdens naturfond.
En økt befolkning og klimaendringer gjør at fiskeriminister Bjørnar Skjæran og andre planlegger for hente mer mat og energi fra havet i framtida.
Her er framtidas mat
- Mange ønsker å bruke havet for matproduksjon, fiskeproduksjon og lignende, men alt er påvrket av oppvarming, marine hetebølger og marin forsuring som vi ikke snakker så mye om, sier Samset og fortsetter:
- Men store temperaturøkninger i havet fører til mindre oksygen og såkalte døde soner. De er ikke døde, men store pattedyr kan ikke leve der det er for lite oksygen, sier Samset.
Fiskemangel
I en av FNs klimapanels siste rapporter har de en graf som viser hvor mye mindre fisk det vil være i havet i framtida, grunnet forsuring og oppvarming.
- Den viser fiskeproduksjonen i stort sett alle verdens kystområder. I framtida vil den være stort sett rød og brun, som betyr dårligere fiskemangfold stort sett alle steder. Bortsett fra ett sted: Akkurat langs kysten av Nord-Norge og rundt den arktiske sirkel, sier Samset.
Norske myndigheter - og alle som fisker i verden - er klare over nettopp dette.
- Vi fikk spørsmål om klimamigrasjon i sted, som er vanskelig å si noe om. Men fiskebåter migrerer fort og enkelt og de kommer til å zoome seg inn på våre områder i nord, noe norske myndigheter også er klar over, sier Samset.
- Norge én av de dårligste i klassen
Heldige Norge
Han viser videre til katastrofefilmer og bøker som viser hva som skjer, for eksempel med Manhattan under oversvømmelse.
- Men det skjedde jo nesten under orkanen Sandy i 2009. Det er ikke det at vi venter at havnivået vil bli så høyt i nær framtid, men havnivåstigning kombinert med kraftigere stormer gjør at vi risikerer slike oversvømmelseshendelser som kan bli veldig ødeleggende, sier Samset.
Om verden klarer å stabilisere klimaendringene sånn at verden ikke blir varmere, vil havet likevel fortsette å stige.
- Det stiger med tre-fire millimeter i året. Hvis verden blir enda verre, kommer havstigningen til å akselerere og bli enda kraftigere. Folk flest bor ved havet, som er det mest praktiske stedet å bo. Det betyr at vi har veldig mye infrastruktur som ligger i kystnære områder, og som må flyttes, sier Samset.
- Havnivåstigningen betyr at våre etterkommere må flytte bort fra kysten. Norge er et bratt land og landhevningen etter istiden gjør at vi er et heldig og spesielt sted i verden, men mange andre steder vil merke dette mye sterkere og raskere, sier Samset og fortsetter:
- Du har også steder med kraftig kysterosjon allerede. Som Alaska og øyene i Stillehavet. I en del av klimarapporten som jeg var med på, har vi en graf med havnivåstigning, fram 2300. Hvis noen av vippepunktene i de store ismassivene - Grønland og Antarktis - slår til, får vi rask havnivåstigning, sier han.
Byer må flyttes
Da kan kloden få flere meter havnivåstigning på femti til hundre år.
- Vi tror ikke det skjer, det er lav sannsynlighet, men vi kan ikke fullstendig ekskludere det. Du har forsikring på huset ditt. Ikke fordi du tror det kommer til å brenne, men i tilfelle det skulle skje. Det er samme her: Vi må ha en strategi dersom havnivåstigningen kommer veldig, veldig raskt, sier han.
Da vil byer kunne bli oversvømmet.
- Da må byer og infrastrukturen flyttes til et annet sted. Vi har ennå tid, men endringer kommer. Derfor er det ekstremt viktig å klimatilpasse til de reelle forholdene som vi får 50 til 100 år fram i tid, sier Samset.
Han understreker at naturen forteller oss veldig tydelig hva som er i gjære.
- Det ligger et håp i at de fleste land i verden har satt seg netto null-mål og fornybar energi vokser som bare det. Men vi har langt igjen å gå. CO2-utslippene er fortsatt rekordhøye, og fortsetter å være det for hvert bidige år, sier han og legger til:
- Økningen er mindre fra år til år enn den har vært tidligere. Det ligger et håp i det. Vi vet hva gjøre, men må ta oss selv i nakken og gjøre mer av det - og raskere.
