VIL IKKE: Tyskland vil nødig bruke seddelpressen til å komme seg ut av problemet. Her er Tysklands Tysklands forbundskansler Angela Merkel.   REUTERS/ (GERMANY  - Tags: POLITICS)
VIL IKKE: Tyskland vil nødig bruke seddelpressen til å komme seg ut av problemet. Her er Tysklands Tysklands forbundskansler Angela Merkel. REUTERS/ (GERMANY - Tags: POLITICS)Vis mer

- Den mest urovekkende dagen så langt

Snart kan EU måtte la seddelpressen gå og gi bort penger gratis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går var «den mest bekymringsfulle dagen» så langt i krisen. Det sa Mike Riddell fra det britiske investeringseslskapet M&G Investment, ifølge The Guardian. Riddel leder selskapets investeringer i statsobligasjoner. Nyheten om at Frankrike også kan miste kredittrating AAA og dermed vil bli nødt til å betale mer for statsgjelden, skremte hele markedet tirsdag.

«Dette er som å se en togkollisjon i sakte film», sier en bankmann i London til Financial Times.

- Gjør deg klar for hundemiddag Rentene, som Italia, Spania og Frankrike betaler fyker i været og nærmer seg raskt et nivå økonomer mener ikke er bærekraftig på sikt. Og Riddel gjorde ingenting for å berolige investorene da han møtte dem i dag. Ifølge han har hundene funnet «en haug med bein»:

«Halen logrer rasende og snart vil sikkert kredittvurderingsbyråenes truende bjeff bli til bitt. Gjør deg klar for en hundemiddag», sa finansinvestoren, ifølge The Guardian.

Vil EU trykke flere sedler? Flere og flere ser nå på seddepressen til Den europeiske sentralbanken (ESB) som den eneste veien ut av krisen. Mange vil at ESB skal bruke de eventuelt nytrykkede pengene til å kjøpe søreuropeisk gjeld for slik å få ned renten. Med mer penger i omløp blir pengene billigere. Men kan Europa trykke seg ut av krisen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Akkurat nå er det en veldig opplagt løsning å øke euromengden gjennom å trykke penger, sier Einar Lie, professor i historie ved Universitet i Oslo, til Dagbladet. Lie er en ledende forsker innen nyere økonomisk historie.

TRYKKE PENGER: - Akkurat nå er det en veldig opplagt løsning å øke euromengden gjennom å trykke penger, sier Einar Lie, professor i historie ved Universitet i Oslo, til Dagbladet. Lie er en ledende forsker innen nyere økonomisk historie. Foto: FRANK KARLSEN/DAGBLADET
TRYKKE PENGER: - Akkurat nå er det en veldig opplagt løsning å øke euromengden gjennom å trykke penger, sier Einar Lie, professor i historie ved Universitet i Oslo, til Dagbladet. Lie er en ledende forsker innen nyere økonomisk historie. Foto: FRANK KARLSEN/DAGBLADET Vis mer

Problemet er at denne løsningen også har en pris, ifølge professoren.

- Det gir mer penger, men det er også potensielt inflatorisk. Dessuten tar det ressursene fra alle som står bak eurovalutaen. Dermed må alle i valutaen være med å betale for noen få lands gjeld, sier Lie til Dagbladet. Spesielt Tyskland vil være kritisk til en slik løsning. De  har sterke tradisjoner for budsjettdisiplin og nøkternhet.

Hyperinflasjon - Den tyske motviljen er både basert på egne interesser og en historisk tradisjon, sier Lie. Professoren viser til at Tyskland gjennom hele etterkrigstiden har vært nøye på å opprettholde moderat inflasjon.

- De har lange historiske erfaringer med at å trykke mer penger kan føre galt av sted, sier Lie, og viser til hyperinflasjonen i Tyskland, den gang kjent som Weimarrepublikken, mellom 1921 og 1923.

Hvem som vinner makten over seddelpressen, tør ikke professoren svare på.

KAN BRYTE SAMMEN: Dagbladet har tidligere skrevet om en rapport fra Economist Intelligence Unit (EIU), som de har kalt «Eurogeddon». Der spår de at det er en 35 prosent sjanse for at euroen bryter sammen og at en rekke land forlater valutaen. Foto: REUTERS/YANNIS BEHRAKIS/SCANPIX
KAN BRYTE SAMMEN: Dagbladet har tidligere skrevet om en rapport fra Economist Intelligence Unit (EIU), som de har kalt «Eurogeddon». Der spår de at det er en 35 prosent sjanse for at euroen bryter sammen og at en rekke land forlater valutaen. Foto: REUTERS/YANNIS BEHRAKIS/SCANPIX Vis mer

- Det er helt umulig å gjette. Akkurat nå er alt åpent, sier han.

Flere har påpekt at EU ikke har råd til redde Italia med et krisefond, slik de reddet Hellas og Irland. Til det er den italienske økonomien for stor. Dermed må seddelpressen brukes.

Et spørsmål om tillit - Spørsmålet kan bli hvilken seddelpresse man vil bruke. Man kan bruke pressen til å trykke eurosedler for å betale gjelden, men hvis ikke Italia får eurosedler så må de finne en annen løsning. Da kan det være et alternativ for Italia og trykke sine egne penger. Det vil bety at man går tilbake til den gamle italienske valutaen, liren, sier Lie.

Europa trenger tiltak nå, mener professoren. Spørsmålet er om land som Italia, Spania og Frankrike klarer å skape en tillit hos obligasjonsmarkedet slik at det bærer. (Statsobligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som sier at landet skylder innehaveren penger red.anm.).

- Hvis lånerenten fortsetter på 6,7 prosent for Italia, så vil ikke landet klare å bære det nesten uansett hvilke kutt de gjennomfører, sier Lie.

Høye renter Akkurat nå må det være forstemmende å være italiensk statsleder. Om Italias nye statsminister, Mario Monti, lykkes eller ikke er blant annet opp til kredittvurderingsbyråene. Hvis de velger å stole på han, kan de gi ham en lav rente. Hvis de ikke stoler på ham, så vil de gi han en høy rente. Da hjelper det ikke uansett hva han gjør. Professor Lie er enig i at «det er forstemmende», men mener samtidig at mekanismen ikke er så rar.

SKREMT? Nyheten om at Frankrike også kan miste kredittrating AAA og dermed vil bli nødt til å betale mer for statsgjelden skremte hele markedet tirsdag. Her er Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, under G20-møtet for en uke siden. Foto: REUTERS/CHRISTIAN HARTMANN/SCANPIX
SKREMT? Nyheten om at Frankrike også kan miste kredittrating AAA og dermed vil bli nødt til å betale mer for statsgjelden skremte hele markedet tirsdag. Her er Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, under G20-møtet for en uke siden. Foto: REUTERS/CHRISTIAN HARTMANN/SCANPIX Vis mer

- Dette kommer jo an på hvor stor sannsynlighet det er for at gjelden blir betalt. Hvis de tenker: Italia kommer i en situasjon hvor de vil gi opp å betale statsgjelda, må jo også obligasjonene bli mindre verdt. Det er jo ikke slik at det sitter en anonym aktør som sier «Vi tror ikke på Italia». Spørsmålet er om kjøpere av obligasjonene tror de får pengene sine igjen. Den effektive renten er en direkte konsekvens av om de som er i obligasjonsmarkedet tror at gjelden faktisk blir betalt, sier Lie.

Hva med Norge? - Hvordan vil det gå for Norge hvis Europas krise bare blir verre?

- Norge er i en mye bedre situasjon enn de andre europeiske landene. Vi har en grunnsolid statsfinansiell situasjon og oljebransjen får trekkraft fra den delen av den globale økonomien som fortsatt går godt, sier Lie. En dyp krise vil likevel ramme Norge hardt.

- En dyp krise vil ramme eksportindustrien. Hvis de europeiske landene skulle bevege seg i retning av proteksjonisme kan det ramme Norge hardt, sier Lie. (Proteksjonisme er en økonomisk politikk hvor en ved ulike midler begrenser handel mellom land red.anm.).

- Det var det som skjedde under krisen på 30-tallet. Proteksjonisme rammer mindre land hardere enn større. De større landene har et større hjemmemarket. Dette er et «worst case scenario» og foreløpig ser jeg ingen tegn på at dette skjer, sier professoren.

- Betinget optimist I større og større grad ser den europeiske gjeldskrisa ut som en politisk krise. I Hellas og i Italia har regjeringene blitt byttet ut med teknokrater.

IKKE TIL Å BÆRE: - Hvis lånerenten fortsetter på 6,7 prosent for Italia, så vil ikke landet klare å bære det nesten uansett hvilke kutt de gjennomfører, sier professor Einar Lie. 
Foto: FRAN KARLSEN/DAGBLADET
IKKE TIL Å BÆRE: - Hvis lånerenten fortsetter på 6,7 prosent for Italia, så vil ikke landet klare å bære det nesten uansett hvilke kutt de gjennomfører, sier professor Einar Lie. Foto: FRAN KARLSEN/DAGBLADET Vis mer

- I en så stor og dyp krise kan økonomer og teknokrater har større legitimitet enn ordinære politikere. Dette kan gi folk inntrykk av at krisehåndtering ikke handler om politikk, sier Lie. Men det gjør det.

- I Hellas og i Italia er den største utfordringen å samle nasjonen rundt nødvendige tiltak. Å få oppslutning rund dette krever politisk kløkt, sier professoren.

- Er du optimist?

- Jeg er egentlig det. Det er veldig mye vilje til å videreføre det europeiske samarbeidet, på tross av det har veldig høye kostnader. Hver gang det har vært i ferd med å stoppe opp, har det vært et enorm vilje til å finne en løsning. Så ja, jeg er optimist, men jeg vil kanskje likevel kalle meg selv for «betinget optimist». Det er fortsatt mye som må gå bra, sier Lie.

ET SPØRSMÅL OM TILLIT: Europa trenger tiltak nå, mener professoren. Spørsmålet er om land som Italia, Spania og Frankrike klarer å skape en tillit hos obligasjonsmarkedet slik at det bærer. Foto: AFP/SCANPIX
ET SPØRSMÅL OM TILLIT: Europa trenger tiltak nå, mener professoren. Spørsmålet er om land som Italia, Spania og Frankrike klarer å skape en tillit hos obligasjonsmarkedet slik at det bærer. Foto: AFP/SCANPIX Vis mer
OPTIMIST: Jeg er optimist, men jeg vil kanskje likevel kalle meg selv for «betinget optimist». Det er fortsatt mye som må gå bra, sier professor Einar Lie. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET
OPTIMIST: Jeg er optimist, men jeg vil kanskje likevel kalle meg selv for «betinget optimist». Det er fortsatt mye som må gå bra, sier professor Einar Lie. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET Vis mer
KJEMPER MOT TIDEN: Rentene, som Italia, Spania og Frankrike fyker i været og nærmer seg raskt et nivå økonomer mener ikke er bærekraftig på sikt. Her er Frankrikes president Nicolas Sarkozy. Foto: REUTERS/YVES HERMAN/SCANPIX
KJEMPER MOT TIDEN: Rentene, som Italia, Spania og Frankrike fyker i været og nærmer seg raskt et nivå økonomer mener ikke er bærekraftig på sikt. Her er Frankrikes president Nicolas Sarkozy. Foto: REUTERS/YVES HERMAN/SCANPIX Vis mer