Den mørke turismen vokser

Noen vil lære historie, andre tiltrekkes av helt andre årsaker. Den mørke turismen er i vekst. Allerede har de første turistene begynt å spørre om man kan besøke Utøya.

SOUVENIR: Stadig flere turister strømmer til Tsjernobyl. Her er besøkende i gang med å kjøpe souvenirer. Foto: Genya SAVILOV / AFP / NTB Scanpix
SOUVENIR: Stadig flere turister strømmer til Tsjernobyl. Her er besøkende i gang med å kjøpe souvenirer. Foto: Genya SAVILOV / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Mens sol, varme, endeløse sandstrender og badetemperaturer godt oppe på 20-tallet frister millioner av turister når ferien står for tur, er det mange som velger en mørkere form for feriering. Og da er det ikke i skyggen av parasollen det siktes til.

Såkalt mørk turisme har de siste åra blitt stadig mer populært. Den siste severdigheten på lista over populære mål, er Tsjernobyl. Etter at HBO lanserte sin serie om den fatale atomreaktorulykken i den ukrainske byen Pripjat i 1986, har turismen i området nærmest eksplodert.

Auschwitz og Ground Zero er bare ytterligere to av en rekke steder som forbindes med død og tragedie. Likevel strømmer mennesker til - i et slikt omfang at flere har uttrykt stor frustrasjon over smilende turister og deres bruk av selfiestenger ved sistnevnte.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Åsa Helen Grahn, har doktorgrad i turisme. Hun forteller at det er svært forskjellige grunner til at folk oppsøker steder som omtales som «dark tourism».

For mens noen kommer for å sørge og reflektere, fascineres enkelte av det morbide.

Tida leger alle sår?

- Noen ønsker å minnes eller har en forbindelse til de som døde, andre kommer av historiske grunner. Men hvis man ser på for eksempel Auschwitz, så har vi et ansvar for at neste generasjon skal forstå og ikke glemme det som skjedde, forteller Grahn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer