PRØVER Å RØMME: Folk skal ha hoppet i døden da det brant i fagforeningsbygningen i Odessa. Totalt skal 44 personer ha falt i Ukraina i går. Foto: EPA/SERGEY GUMENYUK
PRØVER Å RØMME: Folk skal ha hoppet i døden da det brant i fagforeningsbygningen i Odessa. Totalt skal 44 personer ha falt i Ukraina i går. Foto: EPA/SERGEY GUMENYUKVis mer

Den nest blodigste dagen under Ukraina-krisa - 44 falt etter brann og sammenstøt

Politiet ble maktesløse tilskuere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet:) Gårsdagen ble en blodig dag i Ukraina. Grytidlig på morgenen satte myndighetene i gang slaget om Slavjansk, byen i regionen Donetsk som pro-russiske separatister har okkupert siden 12. april. Sju personer ble bekreftet døde etter kampene. Seint fredag kveld kom det rapporter om at to ukrainske soldater også ble drept da separatister angrep et kontrollpunkt.

I den sørlige millionbyen Odessa ble fire mennesker drept i sammenstøt mellom pro-russiske og pro-ukrainske separatister. Seint i går kveld ble ytterligere 31 mennesker bekreftet omkommet etter en voldsom brann i et fagforeningsbygg i byen.

Til sammen døde 44 mennesker i går.

Hoppet i døden Mange mennesker ble kvelt av røyken og flammene i bygget. Flere døde også da de hoppet ut av bygningen for å unnslippe flammene, forteller ukrainsk politi.

Bygningen skal ha vært okkupert av pro-russiske demonstranter. Bilder fra dødsbrannen viser demonstranter som kaster brannbomber mot det brennende bygget. Innenriksdepartementet uttalte at det var en «kriminell» kilde til brannen.

Etter at ukrainske myndigheter satte i gang den varslede «anti-terror»-aksjonen i Slavjansk, krevde Russlands president Vladimir Putin møte i Sikkerhetsrådet.

Seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og ekspert på russisk og ukrainsk politikk, Tor Bukkvoll, mener Putins krav om et møte i sikkerhetsrådet kan bety to ting.

- Det kan bety at det ennå er håp om en diplomatisk vei, eller så kallen han inn for å ha gjort det før man bruker egne militære midler, sier Bukkvoll.

Argument for intervensjon Putin har tidligere kritisert ukrainske myndigheter for at de ikke klarer å opprettholde sikkerheten blant landets borgere. Gårsdagens sammenstøt og brannen i Odessa tok også livet av mange av russisk etnisitet.

- Putin vil soleklart bruke disse hendelsene mot Kiev. Men den russiske invasjonen starter ikke av det som skjer i Odessa, men hvis Russland bestemmer seg for å intervenere, vil de bruke det som et argument. En slik intervensjon vil trolig begrunnes som fredsbevarende og med argumenter som at «vesten gjør ingenting», mener Bukkvoll.

Politiet i Ukraina har fått mye kritikk for å være maktesløse når det har vært sammenstøt mellom demonstranter.

- Delvis vil ikke politiet gripe inn. Det har vist seg å være tilfeller flere stedet. Det er vanskelig å stoppe rasende folkemengder når de først er i gang, sier Bukkvoll.

Nye sanksjoner USAs president Barack Obama og Tysklands forbundskansler Angela Merkel holdt fredag kveld en felles pressekonferanse utenfor Det hvis hus.

De gjorde det klart at de har en tredje pakke med sanksjoner klare, som kan få store konsekvenser for Russlands økonomi.

- Vi vil ikke bruke dem, men vi har sanksjoner klare for å vise at vi mener alvor, uttalte Merkel.

- Dette er opp til Russland. Det er fortsatt mulig å finne en forhandlingsløsning. Målsettingen til Putin er å hindre at Ukraina integrerer seg vestover.  Eneste muligheten for å hundre dem er å holde de tilbake med tvang. Det betyr ikke at Russland vil ta over Ukraina , men å forhindre Ukrainas muligheter for å gå vestover, sier Bukvoll.