Den norske skolemodellen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er selvsagt ikke overraskende at vi har et høyreparti her i landet som egentlig ikke liker fellesskolen på videregående nivå. De liker jo ikke enhetsskolen på grunnivået heller. Så når den gamle SV\'eren Paul Chaffey nå tar til orde for private videregående skoler som skal tilby spesielt begavet ungdom et tilbud som er tilpasset deres spesielle begavelse, så er det mer uttrykk for at Chaffey har tatt skrittet over midtstreken i norsk politikk enn at han har tenkt en ny tanke. Ideen om skoler for de beste er eldre en partiet Høyre og gammel som skolen selv.

Men her i landet har vi evnet å se skolen i et litt annet perspektiv enn som en institusjon for de mest teoretisk begavede elevene. Både grunnskole og videregående utdanning har et mål ut over det å dyrke fram spesielle talenter. Den skal i tillegg til forberedelse til spesialisering gi elevene en samfunnsforståelse og sosial trening som gjør dem til gagns mennesker, det vil si til dannede mennesker. Det betyr også at vi ikke i for tidlig alder skal utdanne fagidioter, men gi dem som går på skole en ballast som gjør dem til gode samfunnsborgere og demokrater.

Chaffey, som nå er yrkesmessig plassert på arbeidsgiversiden i det norske system, bør spørre seg hva som er årsaken til at vi her i landet og i andre land som har et skolesystem som likner vårt, har høyere produktivitet og mindre sosiale spenninger enn i land med eliteskoler og andre institusjonelle uttrykk for at det er noen som er likere enn andre. Da vil han kanskje oppdage det mange økonomer og andre som studerer sosiale forhold har sett for lenge siden, nemlig at de institusjonene som er laget for å utjevne ulikheter er verneverdige. Ikke minst bør de som er på eier- og arbeidsgiversiden ta dette inn over seg. I går skrev førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Tor Grennes, en artikkel i Dagens Næringsliv der han relaterte spørsmålet opsjoner og høye lederlønninger til likhetsprinsippene i norsk næringsliv. De flate strukturene har fremmet konkurransedyktighet, skrev han. Skolen har en viktig rolle når det gjelder å opprettholde en samfunnsmodell der få er likere enn andre. La oss beholde en slik skole.