Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Den nye Berlin- muren

Det bygges en høy mur mellom Israel og de palestinske områdene. For hver nye selvmordsbomber skyter arbeidet fart.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JAYOUS/KHRAS AT-TERA (Dagbladet): Den åtte meter høye sikkerhetsmuren som bygges nord på Vestbredden, er populær blant Israels befolkning. Over 60 prosent av landets befolkning mener at muren vil hindre selvmordsaksjoner i Israel, og ønsker et fysisk skille mot palestinerne. Statsminister Ariel Sharon hevder han er imot gjerdet.

- Hans hjerte er hos bosetterne i de isolerte settlementene på Vestbredden. De frykter for framtida, hvor de kan komme til å bo på «feil» side av gjerdet, forteller kommentator Akiva Eldar i avisa Ha'aretz.

Innbyggerne i de ulovlige bosettingene på Vestbredden er helt imot muren. Når den er ferdig, vil de fysisk befinne seg utenfor staten Israel.

- Selv om Sharon sier at muren ikke vil være ei grense mellom Israel og palestinerne, er muren det heteste politiske temaet siden Oslo-avtalen. De som havner utenfor gjerdet, er ikke lenger med i staten Israel, skriver Nehemia Strasler i Ha'aretz.

Elektriske gjerder

Mens israelerne betegner muren som en sikkerhetsfaktor, kaller palestinerne den for «apartheidmuren». Siden byggearbeidene startet i juni i fjor, har 30 landsbyer nord på Vestbredden mistet deler eller hele jordbruksarealet sitt, ifølge organisasjonen PENGON (The Palestinian Environmental NGOs Network).

For muren trenger plass: På det høyeste er den åtte meter. På hver side av muren lages ei sikkerhetssone med grøfter og veier. Enkelte steder vil det også være elektriske gjerder.

- I juli i fjor visste vi ikke at det skulle komme en mur. Men så kom hæren og ga oss portforbud og merket av området rundt byen vår, forteller Abdullatif Khaled.

Mister jord

Han jobber i en palestinsk menneskerettighetsorganisasjon som forsøker å stoppe byggingen av muren. Hittil har arbeidet vært fånyttes.

- Kort tid etter kom noen soldater med dokumenter som viste hvor muren skulle stå. Og for vår landsbys del, Jayous, har de tatt fra oss 72 prosent av jordbruksarealet vårt. Minst 300 familier mister levebrødet sitt, sukker Khaled.

Han snakker som en foss. Forteller om de mange oliventrærne som er røsket opp av jorda. Om de mange familiene som ikke lenger har penger til å betale strømregninga fordi de ikke lenger har et levebrød.

Jayous' borgermester, Fayes Hassan, viser Dagbladet rundt i den lille landsbyen.

- Vi har mistet alle inntekter. Vi har mistet våre liv. Vi er jordbrukere som lever av jorda. Nå har vi ikke noe igjen, sukker han.

Jayous' innbyggere er ikke alene. En liten halvtime unna, i landsbyen Khras at-Tera, møter vi Sadiq al-Ahraj (45) og hans sønner. De tusler rundt på jorda si, som snart blir tatt fra dem.

- For tre dager siden kom israelske soldater og fortalte at de skal bygge et gjerde 30 meter fra huset mitt. Hva vil skje da? spør firebarnsfaren. Han er på gråten.

- Jeg er veldig redd for framtida. For hva skjer med oss? Vi vil komme på Israels side av muren. Men Israel vil ikke ha flere palestinere. De vil ha land. Jeg er redd for at de vil kaste oss ut herfra. Kanskje blir det en ny massakre, som det var i 1948, sier al-Ahraj.

«APARTHEID-MUREN»: Israelske soldater passer på at byggingen av «den nye Berlinmuren» går sin gang i utkanten av byen Qalqilya på Vestbredden. Muren omringer nå hele byen. Israelske soldater ved sjekkposter bestemmer hvem som får komme inn og ut.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media