Den nye dialogen

Den store Hagen-bølgen som nå hjemsøker vårt land har mange aspekter. La meg drøfte to. For det første: Den kan være en avansert form for samtale mellom den etablerte elite og folket. For det andre: Den kan være uttrykk for en ny form for protest som omfatter både høyre og venstre på grasrota.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagens velgere er blitt fortrolige med meningsmålinger og telefoninnringninger. Det hører så å si til deres daglige erfaring, både som lesere og lyttere, og som svarere når instituttene ringer. Meninger måles både lokalt og på landsbasis. Dette har betydd en journalistisk fornyelse som har overført makt over dagsorden fra politikerne til mediene. Men nå kan folk ha fått så stor erfaring med dem at de selv ønsker å ta tilbake noe av makten. De vil bruke utspørringene til å påvirke den politiske prosess.

  • Hvis dette er en riktig observasjon, innebærer det en utvikling i demokratisk retning. Meningsmålingene er kanskje blitt en måte å 'si fra' på også for dem som ellers ikke deltar i den politiske prosess. Analytikere av målingene peker på at det blant dem som nå slutter opp om Hagen-raptusen er mange tradisjonelle hjemmesittere. Det bety at målingene er fulle av feilkilder og skjevheter. Men som ytring er det likegyldig hvem som deltar. Målingene framstår som selve Tidsånden, og produserer i neste omgang enda større oppslutning. Folk peker på Fremskrittspartiet fordi det er dette partiet som er i vinden. Og når statsministeren nå går løs på Hagen, føler folk det er dem det hakkes på.
  • Men samtidig tyder målingene på at Fremskrittspartiet er i ferd med å bli utkantenes parti. Ved kommunevalget i fjor hadde Frp sitt endelige gjennombrudd i Nord-Norge, da også Finnmark ble erobret. Samtidig tapte partiet oppslutning i Oslo, der det hadde sitt kjerneområde. I dag er det den tradisjonelle periferien som sikrer den store framgangen for Fremskrittspartiet.
  • Og dette er et velkjent spor i det norske politiske terrenget. Det faller sammen med den bygdeopposisjonelle Jaabæk-linja fra midten av 1800-tallet som i sin tid ble grunnstammen i den mektige Venstre-bevegelsen som fortrengte embetsmannsklassen fra sine politiske posisjoner i 1884. Det er en antiautoritær bevegelse, selvbevisst og med stor vilje til å bestemme over seg selv. Den har meldt seg ved begge folkeavstemningene om EU, og er en konstant i norsk polititikk. Den som vil ha makten i Norge, må inkludere i alle fall deler av den i sitt velgergrunnlag.
  • Det var det Arbeiderpartiet greide da det erobret regjeringsmakten i 1930-åra. Og når det nå glipper, skyldes det at denne delen av Ap-alliansen er i ferd med å svikte. De føler at de ikke får del i den økonomiske glanstida, og de tolker ikke tilstanden slik man gjør rundt Oslo 2 og 3. De er opptatt av at ting bør være billig. De ser at bensinen, som de er avhengig av for å komme til super'n og til kommunehuset, blir dyrere og dyrere. De ser at renta stiger. Og de ser at flere rundt dem blir gamle uten at eldreomsorgen styrkes i samme takt. Og det partiet som var garantien for at de svake ble beskyttet, er mest opptatt av budsjettbalansen.
  • Dette skaper ingen høyre-bølge i vanlig forstand. Men partiovergangene skyller over det samme landskapet som høyre-bølgen mot slutten av 1970-åra. Den har en folkelig profil. Men som høyre-bølgen ga Høyre Arne Rettedal og bunadshøgre, får også Carl I. Hagen en nisse med på lasset. For periferiens politiske verdier koster statsmidler å omsette i konkrete politiske beslutninger. Men aller størst er utfordringen til Arbeiderpartiet. Partiets taktikk later til å være at de angriper Hagen-bølgen fra venstre. Men den ligger både til høyre og til venstre. Den er både moderne og antimoderne, den tar opp i seg såvel ungdommens optimisme som de eldres frykt. Og framfor alt: Den vil ha mer disiplin og orden.
  • Oljeinntektene har flyttet grensene for det politisk mulige i vårt land. Men Arbeiderpartiet greier ikke lenger å utmynte en politikk for dette. Om Hagens suksess bare blir et varsel gjennom meningsmålingene eller et varig politisk fenomen, gjenstår imidlertid å se. Ett er i hvertfall sikkert: Hagen-bølgen har allerede påvirket politikken. De siste dagene har det vært stor aktivitet i Finansdepartementet. Statsbudsjettet blir ikke som det var planlagt.