Den nye gråsonen

Terrortrusselen undergraver folkestyret. Vi er på vei mot en gråsone mellom det demokratiske og det autoritære, mellom krig og fred.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TERRORANGREPENE

11. september knuste alle forestillinger om maktbalanse, sikkerhet og utvikling. Vår forestilling om maktens rasjonalitet ble slått brutalt i stykker. I stedet trådte det fram en ny politisk vilje som har som mål å fullføre historien i et endelig oppgjør mellom det gode og det onde. Derfor har handlingene et rituelt preg. De er asymmetriske, men bare i en vestlig bevissthet. Det er krig, men ikke i vanlig forstand. Terroristene streber ikke etter politiske reformer, men mot et islamsk teokrati uten noen modell for økonomisk utvikling eller sameksistens. Vi nærmer oss det enkelte forskere kaller superterrorismen, en tilstand hvor også radioaktive våpen kan bli tatt i bruk.

SVARET PÅ

angrepet var likevel en historisk refleks: militærmakt. Men som den blodige hengemyra i Irak viser: Vi kan væpne oss til tennene, sende militære styrker til alle hjørner av kloden og suspendere demokratiske rettigheter - uten at det gir beskyttelse mot terrorisme og opprør. Likevel har kampen mot terrorismen kjørt seg fast i et spor som preges av voldsbruk, kontrollerende teknologi og suspensjon av demokratiske rettigheter. Allerede nå er det tegn som tyder på at vi er villige til å selge vår demokratiske odelsrett for trygghet bak gitteret.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.