Den nye grobian

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Glimt fra den mest avanserte kulturdebatt sør for Kardemomme siden Marcel Reich-Ranicki slaktet Günter Grass: Forfatteren Peter Handke har sagt noe forferdelig, registrerer litteraturkritiker Willi Winkler i Tageszeitung i Berlin - nemlig sannheten. Handke?

Selvfølgelig vet vi alle at han er «en av de ledende skikkelser i tyskspråklig litteratur» (CapLex), og selvfølgelig har vi ikke lest hans siste bok «Mitt år i Ingenmannsbukta», 1072 sider, 78 dmk («En trassig selvhevdelse,» ifølge Volker Hage i Der Spiegel). Men vi kan ha merket oss «Målmannens angst ved straffespark» eller hva den måtte hete på norsk - og nå også hans reiseskildring «Rettferdighet for Serbia» i Süddeutsche Zeitung:

· · Skandaløs og politisk absurd, forklarte Gustav Seibt, litterær redaktør i Frankfurter Allgemeine - og attpåtil nederdrektig, konstaterte Peter Schneider, kjent forfatter og også en litterær størrelse, selv om han ikke forekommer i CapLex. For halvannet år siden lanserte han «den nye tyske grobian» i en Spiegel-artikkel, og slo fast at debatten er blitt mye råere.

Utvilsomt - og for så vidt kan han trygt yte sitt bidrag til den, på ny i Der Spiegel. Selv ble grobian Handke født i 1942 i den vesle østerriksk-slovenske grenselandsbyen Griffen som den gang var stortysk, og i november i fjor dro han på en rask rundtur gjennom Serbia. Resultatet var en reiseskildring på 85 manussider - av så stor litterær-politisk betydning at det ikke var mulig å forkorte den, skrev Süddeutsche redaksjonelt. Noe sånt har knapt forekommet i norsk presse, kan vi andre registrere, iallfall ikke siden Dagbladet brakte Nikita Khrustsjovs tilnærmelsesvis hemmelige oppgjør med Stalin-tida på den 20. partikongressen som føljetong.

· · Men det var før tabloiden. For Handke er poenget at framstillingen av krigen i eks-Jugoslavia har vært fullstendig ensidig i tyske medier, om ikke fullt så ensidig som han selv framstiller den. Også Schneider gir ham motstrebende ros for at han protesterte mot «koret av tyskere, da de under Hans-Dietrich Genschers taktstokk drev gjennom den folkerettslige anerkjennelsen av Kroatia, som også en gang tidligere fantes som «uavhengig stat Kroatia» der Ustasja organiserte folkemord på serberne skulder ved skulder med nazityskerne». På den annen side:

· · Nå retter denne Handke sitt raseri mot reporterne og i siste instans ofrene, ikke mot torturistene og morderne - og nå er han kriegsbildverknallt, forelsket i sitt eget bilde av krigen. Nåja, svarer kritiker Winkler: Allerede i 1969 kalte Peter Handke viktigperer som Peter Schneider «avlagte kulturgangstere», og bedre kan det ikke uttrykkes. · · Det eneste måtte være å si det med Bibelen (Johannes 11, 39), føyer han til: «Herre, han stinker allerede» - og mer kan ingen kreve av en middels kulturdebatt. Dermed skulle alt være klart, bortsett fra hvem som er de største skurkene i eks-Jugoslavia - og for eventuelle kulturinteresserte er spørsmålet bare: Hvor er det blitt av Grass-slakter Reich-Ranicki som ellers ikke lar noe litterært slagsmål gå fra seg? Og hva synes han om Handkes voldsomme utfall mot ham i boka om Ingenmannsbukta? Tar han seg nær av dem?

· · Nei: - Jeg ergrer meg bare over at de passasjene som er rettet mot meg, er spesielt dårlig skrevet.