Den nye loven

Pasientrettighetsloven trådte i kraft 1. januar, og omhandler hovedområdene rett til helsehjelp, samtykke til helsehjelp og rett til journalinnsyn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I tillegg til fritt sykehusvalg og utvidede rettigheter i form av raskere vurdering av helsetilstanden, gjør loven også pasientene i stor grad til herre over egen behandling.

  • Det slås fast at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke, med mindre loven åpner for noe annet. Pasienten kan trekke samtykket tilbake. Samtidig har pasienten krav på å få all nødvendig informasjon om konsekvensene.
  • Samtykket kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke vurderes ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene for øvrig.
  • Pasienten har rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter eller til å nekte å avbryte en pågående sultestreik.
  • En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling.
  • Hvis en døende pasient er ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal personalet ikke gi hjelp med mindre nærmeste pårørende åpner for det, eller det ut fra omstendighetene går fram at pasienten vil ha behandling.
  • Pasienten har samtidig krav på all informasjon om konsekvensene av sitt valg.