Den nye Sponheim

HARSTAD (Dagbladet): Lars Sponheim har skiftet ham. Den politiske sluggeren har tatt av seg boksehanskene og hentet fram pekestokken. Borte er de hissige angrepene på andre partier og de sleivete bemerkningene om regjeringspartnerne. Den nye Sponheim er selvkritisk, dempet og visjonær.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg vet jeg har holdt en annerledes tale i år. Men den kunne ikke vært holdt før i år, sa Sponheim til et begeistret landsmøte.

Han ble avbrutt 32 ganger av applaus, noe som ligger i overkant av hva partiledere pleier å oppnå på landsmøter.

  • Gamle ringrever i partiet smilte lettet over lederens stilskifte. Den kom i siste liten, og det gjenstår å se om Sponheim kan holde seg i skinnet. Han har lenge stått i fare for å bli offer for det som kan kalles politikkens uutholdelige letthet. Det er en posisjon hvor utspill og angrep prioriteres foran politiske resultater.
  • Den nye Sponheim er mer reflektert, mildere i formen. Det er tendenser til selvkritikk samtidig som selvtilliten virker mer ekte. Framfor alt har han skiftet vinkel. Venstrelederen snakker nå om hva partiet har oppnådd og om framtidas utfordringer. I talen til landsmøtet kom dette særlig til uttrykk på to områder: i omtalen av Senterpartiet og KrF, og i vektleggingen av IT-samfunnets muligheter og trusler.
  • Lars Sponheim manet til realisme når det gjelder Venstres gjennomslagskraft i regjeringen. Omtalen av partnerne KrF og Sp var respektfull, nesten kjærlig.
  • Som tema var dette en øvelse enhver partiformann i regjeringsposisjon må igjennom på et landsmøte. Da var det mer overraskende at Sponheims egentlige budskap gjaldt utfordringene i IT-samfunnet.
  • Nå kan man godt hevde at slike tanker verken er originale eller spesielt konkrete. Sponheim holder f. eks. fast på sin håpløse idé om at frivillige gaver fra næringslivet skal ruste opp skoleverkets IT-plattform.
  • Så langt er den nye Sponheim en suksess på Venstres landsmøte. Det toppet seg da Odd Einar Dørum erklærte formannsstriden fra 1995 som gravlagt, og samtidig utstedte en uforbeholden lojalitetserklæring til lederen. Da var det ikke langt fra at landsmøtet gråt en skvett.
  • Det vil han få god bruk for.

Allikevel gjorde han det klart hvor bommene senkes i regjeringssamarbeidet: Venstre tåler ikke å tape de seirene partiet vant under forhandlingene på Voksenåsen. Sponheim sier til Dagbladet at dette i særlig grad gjelder gjennomføringen av grønn skatt og økt offentlighet i forvaltningen.

Venstrelederens tanker kan sammenfattes slik: Den nye teknologien må brukes til å utvikle kunnskap og fellesskap. Datateknologien skal føre til flere møteplasser i samfunnet og økt demokrati gjennom større åpenhet i forvaltningen. Skal man nå slike mål, må Norge innen denne og neste stortingsperiode bli Europas ledende kunnskapssamfunn.

Det er allikevel et faktum at næringsministeren ved siden av Thorbjørn Jagland er den eneste partiformann som har begynt reisen inn i framtida.
Hans betoning av humanismens forrang i forhold til teknologien vant også gjenklang på landsmøtet. Som samferdselsminister Odd Einar Dørum så treffende sa det: - Jeg kan ikke få hudkontakt på Internett. Jeg kan ikke elske i den virtuelle verden.

Men midt oppe i denne pinsestemningen, er også de politiske motsetningene i ferd med å bli synlige. Landsmøtet er splittet i synet på hvor hardt den kraftkrevende og forurensende industrien skal beskattes. Her støter helhetssyn og overordnede verdier mot lokale og regionale interesser.
På litt sikt kan også KrFs tendenser til en kristen formynderstat skape problemer.