TOUCHY: Å føle seg fram er ikke alltid like enkelt. Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås la ikke to fingre imellom da han slaktet Klassekampen-journalist Mimir Kristjanssons pamflett «De Superrike» søndag. Heller ikke Kristjanssons svar ga inntrykk av for lang betenkningstid og overfølsomhet, da han åpenbart plasserte tomlene over et bevisst provoserende sitat fra filmen «Reprise». Men som virkelig kunne lært noe av den nye touchmetoden er Harald Stanghelle, skriver Veslemøy Lode i Dagbladet.
TOUCHY: Å føle seg fram er ikke alltid like enkelt. Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås la ikke to fingre imellom da han slaktet Klassekampen-journalist Mimir Kristjanssons pamflett «De Superrike» søndag. Heller ikke Kristjanssons svar ga inntrykk av for lang betenkningstid og overfølsomhet, da han åpenbart plasserte tomlene over et bevisst provoserende sitat fra filmen «Reprise». Men som virkelig kunne lært noe av den nye touchmetoden er Harald Stanghelle, skriver Veslemøy Lode i Dagbladet.Vis mer

Den nye touchmetoden

Det nytter ikke å være for touchy, heller! skriver Dagbladets Veslemøy Lode om Aftenpostens-redaktørens rasisme-anklager mot Klassekampens Mimir Kristjansson.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I GÅR, MIDT UNDER et intervju skjedde det igjen. Jeg kom plutselig for nære. Borte var samtalepartneren og mitt kritiske spørsmål ble hengende i luften. Det har skjedd flere ganger med min HTC Desire s. Den bare legger på. Da er det ikke fritt for at jeg lengter meg tilbake til den forrige mobilen. Men det er andre tider nå. Rettstenografen McGurrings gamle touchmetode over tastaturet er i ferd med å bli forhistorisk.

LETT SOM EN PLETT veiver jeg pekefingeren galant over skjermen. Så vidt det er toucher jeg meg gjennom jobbmailen, facebookinnboksen, twitterkontoen, bildene mine og livet mitt i den synkroniserte kalenderen. Jeg kan svare kjapt og greit på sms, mail og chats når som helst, og det med bare pekefingeren!

MEN Å FØLE SEG FRAM er ikke alltid like enkelt. Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås la ikke to fingre imellom da han slaktet Klassekampen-journalist Mimir Kristjanssons pamflett «De Superrike» søndag. Det gikk kort og kontant for seg, på få spaltemillimeter til Åmås å være. Forklaringen kan være såre enkel: En pekerfinger i hastig tempo over en touchscreen før lørdagskvelden endelig kunne begynne. Vær du sikker! Heller ikke Kristjanssons svar ga inntrykk av for lang betenkningstid og overfølsomhet, da han åpenbart plasserte tomlene over et bevisst provoserende sitat fra filmen «Reprise». Deretter berørte han skjermen, og vips var sitatet kunngjort for egen regning på Twitter.

EN SOM VIRKELIG KUNNE fått noe ut av den nye touchmetoden er Harald Stanghelle. For det ble ikke noe bedre av at Aftenpostens politiske redaktør var noe vel følsom da han på gammeltmannsvis harmet ned ord med både to og tre fingre på tastaturet i form av en ny leder i Aftenposten at røde-Mimir har begynt med "Rød rasisme". Da er en ting sikkert: Det nytter ikke å være for touchy, heller!

Kommentaren står også på trykk på baksida av dagens Dagbladet i spalta «På kornet».