Den onde fiende

Det finnes kriger som ikke kan vinnes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TONY SOPRANO

tilhører en sjanger med verdensomspennende appell. Mafiafilmene og TV-seriene har ikke bare skapt de største stjernene og de feiteste mytene. De binder verden sammen i en bunnløs fascinasjon for dem Carl I. Hagen kaller yrkesforbrytere, altså notoriske halliker, doplangere, drapsmenn, torpedoer, tjuver og kjeltringer med for høyt inntak av karbohydrater med tomatsaus. Denne uka startet siste runde av «Sopranos» i TV. Samme uka som politikerne rykket ut og krevde strengere straffer og hardere soningsvilkår for uforbederlige ransmenn på pappaperm, var det torsdag pizzatid i de tusen hjem da første avsnitt av Tonys kriminelle univers rullet over skjermen til åpningslåten «Woke Up This Morning». Den blir likevel ei døgnflue sammenliknet med den såre trompeten i «The Godfather Waltz». Alt folk flest tror vi kan om organisert kriminalitet, har vi nemlig lært av Hollywood.

KRIMINALITET

opptar oss i en grad som ikke står i forhold til utbredelsen av alvorlig kriminalitet i samfunnet, slik den lar seg måle. Ikke minst er politikerne opptatt av å vise seg fram i forbindelse med straffespørsmål. Kriminologiprofessor Nils Christie har en god forklaring i boka «En passende mengde kriminalitet». Han skriver: «Det er så få andre viktige arenaer tilbake, arenaer for nasjonal eksponering av politikere så vel som partier.» Derfor opplever vi det samme hver gang det har skjedd et spektakulært ran, en fange har rømt, eller som nå - en hel serie ran på kort tid. Da er det ikke grenser for hvor fort politikerne løper for å være den som skal straffe hardest og bygge de høyeste fengselsmurene. Ingen spør lenger etter innsikt i sammenhengene. Kriminalitet er blitt en arena for politikk mer enn for fag og kunnskap. Langt inn på 1970-tallet var formannen i justiskomiteen en jurist uten tilknytning til regjeringspartiet engang. Ifølge Christie holdt han «(...)kriminaliteten vekk fra politikken og politikken vekk fra kriminaliteten».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer