LASERMANNEN: John Ausonuis (i midten med mørkt hår) skjøt tolv personer i Stockholm og Uppsala. Den iranske tobarnsfaren Jimmy Ranjbar (34) ble drept. Foto: Scanpix
LASERMANNEN: John Ausonuis (i midten med mørkt hår) skjøt tolv personer i Stockholm og Uppsala. Den iranske tobarnsfaren Jimmy Ranjbar (34) ble drept. Foto: ScanpixVis mer

Den opprinnelige Lasermannen ble tatt da han ranet en bank

Lasermannen skjøt og terroriserte innvandrere, men ble selv mobbet for sitt mørke utseende som barn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): 12. juni 1992 forlot John Ausonius sitt hjem i Stockholm, og syklet av sted. Han visste ikke at han var fulgt av politispanere, og mistenkt for drap og en rekke skyteepisoder.

Ausonius syklet raskt gjennom byen, så raskt at spanerne slet med å holde følge. De klarte det så vidt. I bydelen Södermalm stoppet mannen plutselig opp. Han byttet klær i en port, før han gikk inn og ranet en bank.

Politiet hadde egentlig tenkt å bare følge mannen, de mente de ikke hadde bevis nok til å sikte ham. Da han tok seg inn i banken, ble de tvunget til å handle. Men Ausonius ville ikke la seg pågripe. Han skjøt mot politiet og forsøkte å flykte, men ble overmannet.

Etter tolv skyteepisoder, hvorav ett drap, 6000 avhør og timesvis med etterforskning var den såkalte Lasermannen tatt.

Skulle rutineavhøres En av de mest dramatiske politietterforskningene i Sverige var over. Politiet hadde da jaktet på en bevæpnet mann med lasersikte som tilsynelatende jaktet på personer med innvandringsbakgrunn. Mannen som til slutt ble tatt viste seg å være storviltjeger som levde av å rane banker, blant annet for å kunne dra på jakt i Afrika.

Det var tilslutt et lite spor som førte politiet til Asonius. Ved skyteepisodene 22. og 23. januar 1992, ble en hvit Nissan Micra SLX observert. Politiet gikk da systematisk igjennom alle eiere av bilmerket. Tilslutt kom de fram til Ausonius, som hadde leid bilen i Stockholm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men da politiet skulle gjennomføre et rutineavhør av Ausonius, oppdaget de at verken adressen eller telefonnummeret han hadde brukt da han leide bilen stemte. Da skjønte Lasermannen at tampen begynte å brenne, dermed reiste han til Sør-Afrika i tre måneder. Han kom ikke tilbake før i mai, og da skygget politiet ham til de måtte stoppe ham i ransforsøket.

Leter i høyreekstreme miljøer Politiet i Malmö har nå den samme utfordringen som Stockholms-politiet på starten av 90-tallet. De har en rekke angrep mot personer som bare har en ting til felles: De er innvandrere.

En ukjent gjerningsmann mistenkes for drapet på Trez West Persson (20), og en rekke skyteepisoder mot innvandrere i byen. Den ukjente gjerningsmannen kalles den nye Lasermannen.

Ingen, trolig bortsett fra gjerningsmannen selv, vet hvem som står bak.

Skal en legge etterforskningen av den opprinnelige Lasermann-saken til grunn, kan det ta lang tid før man finner en gjerningsmann.

Politiet har sagt at de nå blant annet leter i høyreekstreme miljøer. Den opprinnelige «Lasermannen» viste seg å selv å være innvandrer.

TATT: John Ausonius ble pågrepet da han ranet en bank. Foto: Wikimedia Commons
TATT: John Ausonius ble pågrepet da han ranet en bank. Foto: Wikimedia Commons Vis mer

Han het egentlig Wolfgang Zaugg, hadde tysk mor og sveitsisk far, men vokste opp i Sverige. Da han ble tatt av politiet, hadde han for flere år siden byttet navn til John Wolfgang Alexander Ausonius.

Ble kalt neger Journalisten Gellert Tamas har skrevet boka «Lasermannen». Forfatteren mener det faktum at Lasermannen selv var innvandrer var svært viktig for å forklare attentatene.

- Drapsmannen ble kalt neger som barn. Han fant aldri sin plass i det svenske samfunnet. I en periode var han en vellykket aksjemekler, men ved 25-årsalderen fikk han psykiske problemer. Han blir mer og mer voldsom, sa Tamas i et intervju med Dagbladet i 2003.

- Drapsmannen fikk ikke innpass, og ville så gjerne bli svensk. Han farget håret blondt, han fikk blå kontaktlinser og skiftet navn. Som et siste steg begynte han å skyte på innvandrere, sa Tamas.

Han møtte Lasermannen en rekke ganger i fengselet.

- Det var skremmende å observere at han ikke klarte å ta innover seg hva han hadde gjort. Han var helt avskåret fra følelsene sine, sa Gellert Tamas til Dagbladet i 2003.

Lasermannen ble dømt til livstid i 1994, men innrømmet ikke hva han hadde gjort før sommeren 2000.

Du kan høre og laste ned Svensk Radios dokumentar om Lasermannen fra 2005 her.