Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Den rette tro

Poenget med pengepolitikken er å skape de rette forventninger, ikke nødvendigvis å nå inflasjonsmålet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SAMFUNNSØKONOMENE trøster seg med at meteorologene har det på samme måte. Begge yrkesgrupper har som oppgave å gi prognoser om forhold de ikke er herre over, men som har stor betydning for oss. Begge opptrer jevnlig på tv med sine spådommer. Og begge tar relativt ofte feil. Heldigvis for dem er folk umettelige på framtidsvurderinger av vær og rente. Siden meteorologene ikke er Gud og økonomene bare unntaksvis er sentralbanksjef, vet vi at de ikke har fasit.

SOM GRUPPE kan samfunnsøkonomer fortone seg som en menighet. Sentralbanksjefen er deres yppersteprest. Og deres evangelium er Norges Banks pengepolitikk og valutaforskrift. Det første bud sier at inflasjonen skal være 2,5 prosent om to år og at renten skal settes opp eller ned, alt etter hvordan man ligger an til å nå dette målet. Siden det nesten ikke har vært prisstigning i det siste, til tross for at renta er på sitt laveste nivå i etterkrigstida, har noen av økonomene begynt å tvile på den bokstavtro tolkningen av inflasjonsmålet. En av dem er Steinar Holden, professor ved Universitetet i Oslo. Han er å regne for en betydelig skriftlærd, etter å ha ledet det som er blitt kalt Holden I- og Holden II-utvalget, som har utredet sammenhengene og virkemåten i norsk økonomi. Holden nyter stor anerkjennelse i flokken. Nå har han stilt det kjetterske spørsmålet: er lav inflasjon, grensende til deflasjon, egentlig et problem? Nei, svarer han. Ikke så lenge det skyldes et «tilbudssjokk», (import fra lavprisland og økt konkurranse). Problematisk er det bare for Norges Bank, som har et definert mål, som banken skal nå, og som alle nå ser at den ikke når. Da vil bankens autoritet bli stilt på prøve. Vi, låntakere og forbrukere, som har sett økonomenes bekymrede pannerynker, har ikke tillatt oss å glede oss over den lave prisveksten. Vi hører hele tida økonomer si at det ikke kan vare. Før eller siden vil vi bli straffet. Guds vrede vil ramme oss i form av høy rente og uår.

MEN NÅ SIER HOLDEN at lave priser er bare bra. Det er ren gevinst for norsk økonomi at privatpersoner og bedrifter kan kjøpe mer for pengene sine. Egentlig, sier Holden, gir vedvarende lav inflasjon oss en mulighet til å redusere arbeidsledigheten uten uheldige bivirkninger. Det er i strid med samfunnsøkonomenes lærebøker som sier at for lav arbeidsledighet fører til økte priser, fordi arbeidskraft blir etterspurt knapphetsgode og dermed dyrere. Dermed øker bedriftenes kostnader. De må sette opp prisene på sine produkter. Så blir de presset av konkurrenter og må kutte kostnadene igjen. Det gjør de ved å nedbemanne, og så øker arbeidsløsheten igjen. Det finnes formler for slikt.

MEN NÅ ER VI i en situasjon hvor ledigheten synker og prisene holder seg lave. Virkeligheten stemmer ikke med teorien. Den lave prisveksten i Norge nå skyldes import av varer og tjenester fra lavkostland, samt skjerpet konkurranse. Norske bedrifter satser på å jobbe smartere og utvikle nye produkter. Den økte konkurransen fører til økt produktivitet. Færre ansatte produserer den samme mengden varer. Altså kan prisene holdes lave.

MEN HVA SKAL sentralbanksjefen gjøre? Mange mener han skulle satt renta enda lenger ned for å få prisene opp og dermed nå sitt mål. Men det har han ikke gjort. Kanskje er han redd vi skal låne for mye og betale for høye priser for boligene våre, noe som på sikt kan bidra til et krakk i boligprisene. Men hva skal han da si? At det ikke er så farlig om Norges Bank når sitt mål? Skal han senke inflasjonsmålet til 2,0 eller 1,5 sånn at han lettere kan nå det? Eller skal han bare ta det rolig? Han tar det helt kult. Inflasjonsmålet er jo ikke til for Norges Bank.

MÅLET VIRKER MER som et mantra, en kompassretning, en visjon, enn som noe som skal oppnås. Pengepolitikkens viktigste oppgave er ifølge visesentralbanksjef Jarle Bergo å skape de rette forventninger blant aktørene i markedet om hvordan utviklingen skal bli. Et inflasjonsmål bidrar dermed til å forankre den rette tro. Derfor blir det liggende fast der det er.