Den røde armé

Verden gikk i rødt i går. Hjelper T-skjorter mot tyranni? Spør Marie Simonsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De fredelige demonstrasjonene verden rundt i går sto i sterk kontrast til bildene fra Burma. Mens nordmenn hadde lett i overfylte klesskap etter rød konfeksjon, for så å rusle ned til Nobels Fredssenter i Oslo for å protestere i høstsolen en fredag ettermiddag, kanskje ta en siste utepils på Aker Brygge etterpå, ble demonstrantene i gatene i Rangoon møtt med køller, tåregass og kuleregn. Videosnutter av blodbadet lå ute på YouTube og kunne lastes ned på mobilen. Det var de dramatiske bildene som beveget folk i retning fredssentret, hvor nobelprisvinner Aung San Suu Kyi lenge har hengt i fred i glass og ramme.

Som alltid var det mange unge blant de frammøtte. Noen av dem hadde trolig blitt invitert til markeringen via Facebook, som de siste dagene har flommet over av underskriftskampanjer og støtteerklæringer til et land de knapt kunne plassere på kartet i forrige uke. Et klikk med musetasten og du har markert din avsky mot den burmesiske militærjuntaen. I Rangoon dannet unge jenter et levende skjold rundt de rødkledde munkene da militæret gikk til angrep. De var villig til å ofre friheten og livet i kampen mot diktaturet.

Avstanden mellom et av verdens rikeste land og et av verdens fattigste har sjelden vært større – men føltes plutselig mindre. Takket være moderne teknologi, nettsamfunn og media kunne en hel klode på kort tid mobiliseres i solidaritet med demonstrantene, og mens FNs sikkerhetsråd satt fast i New York marsjerte en global rød t-skjortearmé i protest mot et av verdens mest undertrykkende regimer. Militærjuntaen forsøkte raskt å stenge det åpne internettet – feil på en undervannskabel, het det – men film og bilder fant fortsatt veien ut. Militæret skjøt på journalister og drepte en fotograf, men det stanset ikke den globale livedekningen av dramaet.

Selv i det isolerte Burma får ikke tyrannene herje i fred. Når forsvarsløse munker tar til gatene i sine purpurrøde og safranfargete kutter og blir møtt med brutal militær overmakt sier bildene mer enn tusen taler i FNs hovedforsamling. De beveger verdensopinionen raskere enn de sendrektige politiske prosessene som er styrt av et større og mer kynisk helhetsbilde. Munkenes utmarsj utløste en dominoeffekt, som merkes helt til topps i nabokjempen Kina. Neste års OL-arrangør kan bli tvunget til å revurdere sin økonomiske og militære støtte til juntaen for å unngå dårlig publisitet foran prestisjearrangementet. Nå er ikke styret i Beijing kjent for sin sensibilitet overfor folkets røst eller brudd på menneskerettigheter, men i en åpnere økonomi må selv kineserne forholde seg til presset fra verdensopinionen. Også den andre asiatiske giganten, India, har fått det ubehagelige flomlyset på seg som en av Burma-juntaens fremste sponsorer. Verdenssamfunnet må legge ytterligere press på Burmas to konkurrerende storebrødre og resten av regionen.

For det er i første rekke Burmas mektige og rike naboer som kan stanse militærjuntaens regime. Det hjelper mindre at EUs sanksjoner forbyr generalene og deres familie å reise eller gjemme bort penger i EU, når Singapore like rundt hjørnet i alle år har vært et yndet fristed for ferie, shopping og økonomiske transaksjoner. Derimot kan vestlige land slutte å fylle juntaens pengebinge. Både norsk næringsliv og statens pensjonsfond bidrar indirekte til å finansiere det brutale regimet gjennom handel og aksjeinvesteringer. Det samme gjør norske båteiere, for den saks skyld. Hele kyststripa er full av båter med burmesisk teak.

Burma er blant regionens rikeste på naturressurser, men korrupsjon og vanstyre har gjort befolkningen til en av de fattigste. Pisken for juntaen ville være kvelende sanksjoner slik de ble brukt mot Sør-Afrika, mens gulroten er den enorme økonomiske gevinsten som ligger i å åpne seg mot omverdenen. Argumentet mot sanksjoner og isolasjon er som alltid at det også rammer den fattige befolkningen og dermed gjør vondt verre. Ekspertene mener derimot Burma er så gjennomkorrupt at alle pengene havner rett i lomma på juntaen uansett. Det er dessuten vanskelig for norske myndigheter å oppfordre næringslivet til å avstå fra handel med Burma så lenge statens pensjonsfond har 21 milliarder kroner investert i selskaper som dels er tungt inne i militærdiktaturet. Det er nok et eksempel på hvor komplisert det er å sikre etisk forvaltning av oljeformuen i en global økonomi.

Millioner av rødkledde samlet seg i Brussel, Oslo, Paris og andre hovedsteder i går ettermiddag i protest. Det kan alltids stilles spørsmål om hvor dypt engasjementet stikker, men den brede og spontane oppslutningen viser at selv allmektige tyranner ikke kan gjemme seg for YouTube.